Foto: Leffler, Warren K.
Den amerikanske borgerrettsforkjemperen, baptistpastoren og politikeren Jesse Jackson er død, 84 år gammel. Familien opplyser at han døde 17. februar 2026 i Chicago, uten å oppgi dødsårsak.
Jackson var en av de mest sentrale skikkelsene i borgerrettskampen etter Martin Luther King Junior – en bro mellom 1960-tallets gatemobilisering og den moderne, institusjonelle kampen om stemmer, jobber, representasjon og politisk innflytelse.
Fra Kings innerste krets til nasjonal maktbygger
Jackson fikk tidlig en viktig rolle i borgerrettsbevegelsen. I 1966 ble han leder for et program i Chicago, og ble raskt en del av Martin Luther King Jr. sin nærmeste krets.
Operation Breadbasket var en viktig kampanje i den amerikanske borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet som fokuserte på økonomisk rettferdighet og jobbmuligheter for afroamerikanere – og som ble et viktig springbrett for Jesse Jacksons rolle som leder. Operation Breadbasket ble formelt etablert som en del av Southern Christian Leadership Conference (SCLC), organisasjonen ledet av Martin Luther King Jr.
Breadbasket-kampanjene handlet ikke bare om formelle rettigheter, men om økonomi: å presse selskaper som tjente penger i svarte nabolag til å ansette svarte, kjøpe fra svarte leverandører og investere lokalt. Britannica beskriver hvordan Jackson i Chicago målrettet aksjonerte mot blant annet dagligvare-, brus- og meieriselskaper, og også argumenterte for støtte til svarte banker som vei til økonomisk utvikling.
Jackson flyttet borgerrettskampen fra «like rettigheter» til «like muligheter» – med jobber og økonomisk makt som nøkkel
Operation PUSH og «Rainbow»-ideen: kamp om jobber, penger og respekt
Etter bruddet med SCLC bygget Jackson sine egne plattformer. AP beskriver hvordan han som grunnlegger av Operation PUSH – senere Rainbow/PUSH – tok svart stolthet og krav om selvbestemmelse inn i styrerom og bedriftsledelse, og presset på for mer åpenhet og likere muligheter.
Presidentkampanjene som endret amerikansk politikk
Jesse Jackson stilte som presidentkandidat for Demokratene i 1984 og 1988. Det var særlig 1988-kampanjen som gjorde ham historisk: Han vant 13 primærvalg og ble den mest kjente svarte presidentkandidaten i USA fram til Barack Obama ble valgt i 2008.
Kampanjene hans oppnådde to ting samtidig:
-
Utvidet hvem som ble sett på som «mulig» i amerikansk toppolitikk.
-
Tvang spørsmål om rasisme, fattigdom, arbeidsplasser og politisk representasjon inn i partiets hovedscene.
Språk og identitet: «African American» som politisk markør
Jackson påvirket ikke bare politikk, men også språk. Han spilte en nøkkelrolle i å popularisere betegnelsen «African American» på slutten av 1980-tallet, som del av en bredere bevegelse for identitet og verdighet.
Samtidig viser akademisk litteratur til en pressekonferanse i desember 1988, der Jackson formidlet at ledere fra en rekke svarte organisasjoner foretrakk «African-American».
Jackson spilte en nøkkelrolle i å popularisere betegnelsen «African American»
En «bro» inn i Black Lives Matter-epoken
Selv etter at helsen sviktet, fortsatte Jackson å møte opp i møter Han deltok i markeringer, støttet familier som hadde mistet sine kjære i politivold, og engasjerte seg i spørsmål om stemmerett og politisk inkludering.
I flere medieomtaler trekkes det fram at han, i en senere fase av livet, var tydelig til stede i Floyd-epoken – blant annet gjennom symboltunge opptredener og støtte til pårørende.
Helse og siste år: Parkinsons diagnose – og en svekket stemme
Jackson offentliggjorde i 2017 at han hadde Parkinsons sykdom. En nevrologisk lidelse i de siste årene skal ha påvirket både bevegelse og tale, men likevel fortsatte han å markere seg offentlig.
Kontroverser og et mer sammensatt ettermæle
Jacksons karriere var ikke uten kontroverser – både knyttet til politisk stil, uttalelser og intern kritikk gjennom årene. Samtidig er det nettopp spennet – fra grasrot til partipolitikk, fra kirkepreken til bedriftsmøter – som gjør ham til en unik figur i amerikansk historie.
Det sentrale ettermælet handler likevel om makt: Jesse Jackson bidro til å gjøre svarte velgere og svarte politiske krav til en varig, organiserende kraft i amerikansk politikk – ikke som et «tillegg», men som en del av hovedfortellingen om hva USA er og kan bli.
