Shakeel Rehman er samfunnsdebattant og humanist. Han oppfordrer muslimer til å sette menneskerettighetene som standard når de leser og tolker Koranen.
Foto: Gitte Paulsbo

– Muslimer bør lære å kritisere Koranen

– Ledere for de etablerte moskeene i Norge er ikke åpne kritikk av Koranen og Mohammed, som de ser på som "ufeilbarlige". En slik holdning hindrer islam i å utvikle seg, mener humanist Shakeel Rehman. 

– Muslimske teologer trenger å møte kritikk. Akkurat som en bestemt hudfarge ikke er overlegen en annen, er ikke en religiøs gruppe overlegen andre grupper. Når muslimske ledere og teologer bastant sier at Koranen ikke har noen feil, og at profeten Mohammed var et "perfekt" menneske, da får vi ingen reell intellektuell debatt og dermed ikke et avslappet forhold til religion, sier Shakeel Rehman, samfunndebattant og humanist.

De fleste muslimer tolker religionen moderat, mener Rehman. Men forestillingen om overlegenhet står i veien for en ærlig debatt om religionens innhold, som av og til kan være diskriminerende.

– Denne troen på overlegenhet skaper hos enkelte også forståelse for terror, slik som vi så under angrepet på Charlie Hebdo.

Foto: Gitte Paulsbo
Uheldig språkbruk
Han mener muslimske ledere som Basim Ghozlan, som er forstander i Rabita-moskeen i Oslo, bruker et uheldig språk og skaper paranoia og offermentalitet når han sier at Ahmed Akkari i Danmark «mobiliserer mot islam», eller når IslamNet konstant omtaler religionskritikere som islamhatere.

Rehman reagerer også på at Ghozlan påstår at religionskritikere som han selv ønsker at folk skal "ta avstand fra islam". Rehman henviser til en meningsutveksling han og Ghozlan hadde på Facebook. Rehman beskyldte Ghozlan for å skjønnmale islam og ikke ville snakke om islams negative sider. Han tok til orde for rasjonell kritikk av Koranen og profeten, noe Ghozlan avviste på teologisk grunnlag.

– Jeg reagerer på Ghozlans beskyldninger fordi jeg er menneskerettighetsaktivist. En hver som tar menneskerettighetene alvorlig, støtter også religionsfriheten. Det er helt klart plass til muslimer i det norske samfunnet, muslimer skal ikke diskrimineres på grunn av sin tro. Men det er også rom for religionskritikk, og det må faktisk muslimske ledere tåle. Man kan ikke bekjempe ekstremisme uten å være religionskritisk.

Har makt
Rehman tror at samtaler som den han nå har innledet med Ghozlan vil bli viktige framover.

– Men hva hjelper det å oppfordre til kritikk av islam når dette kommer fra en person som deg, som ikke selv er en del av et moske-miljø?

Det er sjelden muslimske ledere blir utfordret på selve religionens innhold, så jeg tror det er viktig å gjøre uansett. Også majoriteten må bidra i denne prosessen. Vi må ikke glemme at personer som Ghozlan har makt i sitt miljø. Han har gjennom sin posisjon i menigheten direkte innflytelse på ungdom. Det er i samfunnets interesse hva ungdom lærer om meningen med livet. Ghozlan vil ikke ha religionskritikk, for da vil hans egen maktposisjon som religiøs lærd bli utfordret, hevder Rehman.

Rehman mener det er uheldig å lære ungdom at Koranen og profeten er ufeilbarlig. Da blir de lettere manipulert av ekstremister.

– Ekstremisten sier: "Homofile skal straffes! Ferdig!" Det er et langt enklere budskap å forholde seg til enn Ghozlans moderate, men doble budskap om både religionens ufeilbarlighet og å respektere menneskerettigheter. Med Ghozlans fundamentalistiske holdning til religionens ufeilbarlighet får man ikke bukt med diskriminerende holdninger.

– Bruk fornuften
Basim Ghozlan har ikke særlig mye til overs for Rehmans oppfordring om å være mer kritisk til Koranen og profeten Mohammed.

– Han sier: ”muslimske ledere må tåle relegionskritikk”. Det kan jeg gå med på. Men Shakeel forventer at jeg også skal lære de unge at islam har dårlige sider. Han krever at imamer og muslimske ledere skal være kritiske til Gud og profeten. Det er altså ikke bare at de skal tåle å høre slike synspunkter, men de skal også adoptere dem og formidle dem til den nye generasjonen. Dette er helt bak mål, mener Ghozlan.

– Shakeel mener at når noen sier om noen at de er "fiender av islam", kan dette på sikt føre til polarisering og vold. Men når Shakeel selv sier om andre at de ikke ”vil ha religionskritikk, for da vil deres egen maktposisjon som religiøse lærde bli utfordret” er dette, ifølge ham, helt legitim religionskritikk. For meg er dette doble standarder.

– Hva slags kritikk av religionen synes du er god og legitim?

– Koranen selv oppfordrer oss til å bruke fornuften og tenke gjennom hvordan vi best kan leve etter grunnreglene i religionen, sier Ghozlan når Utrop tar kontakt på telefon. 

– Men Shakeel Rehman oppfordrer til noe mer, nemlig å tenke kritisk om Koranens innhold og budskap. Hva tenker du om en slik form for religionskritikk? 

– Den som tror på islam, har verken noe behov for eller noen teologisk mulighet til å "kritisere" profetene eller Gud. Gud er vår skaper og anses som allmektig. Koranen ser vi som et direkte budskap fra Gud. Det er derfor ikke noen åpning for å kritisere Gud eller Koranen. Det er derimot helt greit å kritisere andre muslimers forståelse av Koranen og deres handlinger. Dette er en pågående prosess. Fordi vi mennesker er feilbarlige, kan vi aldri oppnå en perfekt og fullstendig tolkning, slik profeten gjorde. 

Basim Ghozlan er forstander for Det Islamske forbundet
Foto: Privat
Ikke stykkevis islam
En del kristne teologer sier i dag at Bibelen er skrevet av mennesker og at det ikke er noe problem å forkaste Bibel-vers dersom de f eks blir irrelevante pga ny vitenskap? 

– En slik tankegang er det ingen åpning for når det gjelder muslimers forhold til Koranen. Hvis vi begynner å forkaste og revidere, har vi kastet hele religionen på båten. Man har på en måte ødelagt religionen innenfra.

– Mener du at det ikke er mulig å finne feil i Koranen? 

– Ja, det er vanlig islamsk lære. Dersom en religion er selvmotsigende, da kan det være fornuftig å forkaste hele religionen. Men jeg finner ingen grunn til å se det slik når det gjelder Koranen. Det er fullt mulig å tolke alle budskap i Koranen på en menneskevennlig måte i tråd med menneskerettighetene. Ingen budskap i Koranen strider mot sunn fornuft eller etablert vitenskap, sier han. 

– Ligger ikke fundamentalismen snublende nær når man tolker en tekst som absolutt sann?

– Nei, det er jeg ikke enig med deg i. Poenget er at vi muslimer ser på selve teksten som perfekt, som et budskap som kommer fra Gud selv, og ikke er skrevet av mennesker. Men som sagt er alle mennesker feilbarlige, og i praksis vil derfor alle tolkninger av Koranen ha visse feil i den forstand at de ikke er perfekte som Gud selv. Det er også viktig å påpeke at islam gir menneskene stor personlig frihet. Det heter i Koranen at det ikke er noen tvang i religionen. Det er selvsagt å foretrekke at vi bestreber oss på å leve i tråd med Koranens budskap, men det er altså ingen tvang. 

Tolkning krever arbeid
Ghozlan understreker likevel at det ikke er nok å lese Koranen for å vite hvordan man skal leve som muslim. Ofte er det nødvendig å tenke nøye gjennom hva det dypere budskapet i boka er. Det samme gjelder profetens liv og handlinger, som danner et utgangspunkt for hvordan muslimer bør leve.

– La meg gi deg et hypotetisk eksempel: La oss si at du som muslim får vite at profeten spiste dadler. Så tenker du kanskje: "Da må jeg også spise dadler". Dette er en overflatisk forståelse. Koranen oppforder oss til å tenke videre: Hvorfor spiste profeten dadler? Fordi det var den sunneste maten han kunne få tak i? Fordi det var billigst? Vi vet at profeten var fattig deler av livet, så kanskje det å være fornøyd med det man har og ikke strebe etter luksus ligger under? Poenget er at vi ikke nødvendigvis skal følge ord for ord, handling for handling det profeten har sagt og gjort, men forsøke å forstå de mer grunnleggende verdiene og prinsippene han levde etter.

Fakta:
Ifølge muslimske teologer inneholder den hellige boken Guds egen tale til araberne, og derved til hele menneskeheten. Det evige budskapet ble nedsendt til profeten fra Gud. Teologene understreker at Koranen er identisk med en himmelsk bok som fra evighet av befinner seg hos Gud.

For alle muslimer, uavhengig av lovskole og tolkning, anses Koranen å være Guds ord slik det ble mottatt av profeten og fremsagt ordrett av ham til menneskene rundt ham.

Kilde: Store Norske Leksikon, Encyclopedia Britannica

www.AutoDeler.co.no