Ga Stoltenberg badeender

Badeender mot familiegjenforeningspolitikken: politisk rådgiver ved Statsministerens Kontor, Sindre Fossum Beyer (t.v), fikk overrakt 120 badeender med ulike fortellinger fra familier som lever atskilt grunnet norsk innvandringspraksis.
Foto: Claudio Castello
Organisasjonen «Grenseløs Kjærlighet» overleverte 120 badeender til statsminsteren.

Overrekkelsen skjedde tidligere i dag på Regjeringskvartalet. Badeendene inneholdt lapper med historiene til familier som venter på familiegjenforening, eller har fått et familiemedlem utvist fra landet. 

Ifølge leder i Grenseløs Kjærlighet, Frid Alstad Gaare, er dette ment som et kreativt, men også alvorlig ment inspill mot regjeringens nåværende familiegjenforeningspolitikk. 

– Inspirasjonen til denne aksjonen fikk vi etter å ha lest saken om Stoltenberg og stokkanden han fant i blomsterkassen på verandaen, som han senere tok med til Slottsparken før den skulle klekke ut unger. Vi vil at han og regjeringen skal vise samme omsorg for norske mennesker, ektefeller og barn som lever her i landet uten å ha rett til familieliv, slik som praksisen er i dag.

Norsk familiegjenforeningspraksis må endres, med mindre fokus på innvandringspolitiske hensyn, er budskapet fra leder i Grenseløs Kjærlighet, Frid Alstad Gaare (t.h).
Foto : Claudio Castello

Gaare sier organsisasjonen vil påvirke for praktiske endringer i det norske regelverket.

– Norge må anerkjenne retten til familieliv. Barns og familiers rettigheter må gå foran innvandringspolitiske hensyn, påpekte hun.

Gjør inntrykk
Sindre Fossum Beyer, politisk rådgiver ved Statsministerens Kontor, mottok badeendene på vegne av Stoltenberg. 
– Aksjonsformen er kreativ, og det er klart at det gjør inntrykk å høre alle disse personlige historiene. For det er komplisert når enkeltskjebner møter et regelverk.

Har dere planer om å lempe på regelverket eller ihvertfall ha en kontinuerlig dialog om temaet?

– Vi kommer ikke til å gjøre endringer alene på bakgrunn av denne aksjonen. Samtidig anser vi det som viktig å høre på folks bekymringer, lære og ta med meg disse sterke historiene videre i det praktiske og politiske arbeidet.