– Hvis man snakker om at innvandring er en stor berikelse og en gevinst for Norge, som også er riktig, må man også kunne si noe om kostnadene. Det gir et skjevt bilde om man bare skal snakke om de positive effektene. Vårt hovedbudskap var at innvandring byr på store muligheter, men også noen faremomenter, sier Brochmann til Nettavisen.no
Foto: sv.uio.no

Brochmann: – Migrasjon har alltid fascinert meg

Interessen for migrasjonsfeltet startet allerede som 17-åring da hun var utvekslingsstudent i USA  og fikk kjenne på det å tilpasse seg en ny kulturell sammenheng. – Innvandringen er en del av globaliseringen, og den innebærer både muligheter og faremomenter, sier Grete Brochmann til Nettavisen. 

– Jeg skrev min doktorgrad på slutten av 1980-tallet og hadde da jobbet med internasjonal migrasjon siden begynnelsen av 80-tallet. På den tiden syntes mine kolleger at det jeg holdt på med var eksotisk og sært. I dag er dette et av de mest brennbare spørsmål i tiden, sier en ærlig og åpenhjertlig migrasjonsforsker til nettavisen.no

I portrettintervjuet ser hun tilbake på over 30 års forskning innen feltet. 55-åringen sier innvandringsdebatten i dag er preget av langt flere stemmer, blant annet deltar flere som selv har innvandrerbakgrunn.

– Det var jo nesten fraværende for 20 år siden. Det er en berikelse av debatten. Det får fram viktige nyanser i det man kaller innvandrerbefolkningen. Det er ikke en ensartet gruppe. Det er rivninger og det er mange forskjellige oppfatninger, slik det er i majoritetsbefolkningen. Det mener jeg har tilført debatten nye dimensjoner. 

- Viktig å diskuttere konsekvensene
Imidlertid er det ikke utviklingstrekk ved migrasjonsforskningen og gamle minner Brochmann deler under intervjuet med Nettavisen som ble publisert sist lørdag. Hennes to år gamle rapport har skapt stor debatt om innvandringen som hun beskriver som omfattende.

– Vi må huske at Norge de senere årene har hatt en sterkere innvandring per 1000 innbygger enn de store innvandringslandene som USA og Canada og Australia. Det er selvfølgelig nødvendig å diskutere konsekvensene av noe så viktig for det norske samfunn og samfunnsøkonomi på et saklig grunnlag.

EØS innvandring, en utfordring
To hovedutfordringer nevner Brochmann under intervjuet: innvandringen fra EØS og den lave arbeidsdeltakelsen blant ikke-vestlige innvandrere. Førstnevnte er en utfordring fordi  velferdsordningene indirekte blir internasjonalisert gjennom likebehandling innen EØS, og gjennom sammenleggingsreglene.

– Folk kan ta med seg opptjening av rettigheter fra et land og få for eksempel sykepenger eller dagpenger etter kort tid i Norge. Men ikke dermed sagt at man kommer til Norge for å snylte på velferdsstaten. Det er foreløpig åpenbart at folk kommer først og fremst for å jobbe. Samtidig må politikerne tenke nøye gjennom hva som kan gjøres for at de norske ordningene – som er svært sjenerøse - kan bli mer robuste. Man kan få en uforholdsmessig rekruttering til velferdsordninger når disse kan eksporteres til lavkostland, forklarer hun videre.

Intervjuet i sin helhet kan du lese her!