Foto: Privat

Sendt til Iran, skilt fra sønnen

Leila Bayat fra Iran, som Utrop skrev om forrige uke, ble sendt til Iran i helgen. Hun har en sønn på 12 år her i Norge. 

Utrop skrev forrige uke om Leila Bayat fra Iran. Hun er ifølge rettsdokumenter som UNE mener er falske, dømt av en iransk domstol til åtti piskeslag for å ha drukket alkohol. Men UNE bestemte nylig at hun skulle utvises fra Norge til tross for at hun har en 12 år gammel sønn her. Sønnen og hans far har oppholdstillatelse i Norge. 

En kort periode fredag så det ut til at utsendelsen kunne bli utsatt. Bayat satt nemlig ikke på flyet da den planlagte avgangen gikk retning Midtøsten. Advokat Preben Kløvfjell ble satt på saken. Han ba byfogden om en midlertid forføyning, altså en utsettelse av utsendelsen. Men i løpet av helgen ble Bayat likevel sendt ut. 

– Hun er i Iran nå. Så vidt vi vet, har politiet tatt henne inn til avhør, sier samboeren Babak Torki til Utrop i dag, onsdag.  

– Veldig strengt
Jon Ole Martinsen er seniorrådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) og har fulgt saken til Bayat. Han mener UNE har tatt svært hardt i i denne saken. 

– Dette er et veldig strengt vedtak. NOAS har sendt inn nye opplysninger i saken, og vi ba nylig om en utsatt iverksettelse av vedtaket på bakgrunn av dette. Moren har de siste månedene hatt størsteparten av omsorgen for sønnen fordi faren har fått ny jobb. Men UNE har ikke tatt hensyn til dette, sier Martinsen. 

Han stiller seg undrende til UNEs linje.

– UNE kunne gitt opphold i denne saken uten at det hadde brutt med etablert praksis. UNE skal ta hensyn til barnets beste i slike saker, som veies opp mot blant annet innvandringsregulerende hensyn. I denne vektingen mellom de to hensynene er det NOAS' oppfatning at UNE burde vektlagt barnets beste mer enn de såkalte innvandringsregulerende hensynene. Det andre momentet er at det er tvil om fakta i saken. Det er tvil om rettsdokumentene som Leila leverte inn i forbindelse med sin asylsøknad, er falske. Denne tvilen kunne kommet klageren til gode, men det har altså ikke skjedd.

Det Martinsen henviser til, er at rettsdokumentene har blitt vurdert av en uavhengig ekspert med førstehånds kjennskap til det iranske rettssystemet, Mohammed Mostafei, en advokat som nå er bosatt i Norge. UNE skriver i sitt vedtak at de ikke tillegger denne vurderingen vekt. 

Stortingsrepresentant reagerer
Karin Andersen, mangeårig stortingsrepresentant for SV, reagerer når Utrop opplyser henne om saken til Leila Bayat. Hun skriver følgende i en epost:

Sønnen til Leila Bayat, Mani, har levd størsteparten av livet i Norge.
Foto: Privat
– Norske myndigheter har plikt til å være sikre på at asylsøkere ikke utsettes for umenneskelig behandling ved retur. Tvil må komme søker til gode. Norge tar risiko med hennes og andres liv og helse ved å sende folk tilbake til regimer vi vet ikke beskytter kvinner, men som tvert imot praktiserer systematiske brudd på kvinners menneskerettigheter og praktiserer grov kvinneundertrykking.

Saken fortsetter under bildet.   

Hun mener at dersom en er mot vold mot kvinner, tvangsekteskap og middelalderske straffemetoder mot kvinner som bryter kjønnsroller, må en beskytte kvinner som er utsatt, ikke returnerte dem.

– Dette er testen på om regjeringen virkelig er for å beskytte kvinner fra en farlig kultur, med dårlig rettssikkerhet – spesielt for kvinner. Sender vi kvinner tilbake for å bli pisket, så har vi mislyktes som samfunn. Myndighetene må være 100 prosent sikre på at de vi sender tilbake, ikke blir utsatt for det som er regelrett tortur. Saken viser at vi igjen må kreve at UNE skal være en uavhengig domstol, og ikke underlagt instruksjon fra Justisdepartementet. Det kan ikke være slik at utlendingsmyndighetene ignorere alle andre bevis enn de som de har skaffet selv, skriver hun.

UNE: Unødig ressursbruk
I den opprinnnelige saken i Utrop kom det fram at den iranske advokaten Mohammed Mostafei, som i dag er bosatt i Norge, har sett på rettsdokumentene som Leila Bayat tok med seg fra Iran og som UNE mener er falske. Bayat selv hevder hun har dem fra iransk rett og at de beviser at hun er utsatt for forfølgelse. Utrop henvender seg til UNE for å få vite hvordan de begrunner sin beslutning.

Seksjonssjef Lars Erik Andersen i UNE skriver i en epost at i saker hvor Mostafaei og den norske ambassaden i Teheran konkluderer forskjellig, vurderer UNE dette likedan som Høyesterett, som har vurdert samme problemstilling i en dom fra 2011. Høyesterett uttalte da: "Ved vurderingen av hvilken forklaring som er den riktige, må jeg legge til grunn at ambassadens rådgiver er faglig dyktig og oppdatert på sitt felt. Hans tilknytningsforhold til norske myndigheter tilsier ikke at han har noen egeninteresse i å uttale seg på den ene eller den andre måten. Utlendingsmyndighetenes interesse er å treffe en riktigst mulig avgjørelse."

– Mostafaei har på den annen side oppholdt seg i flere år i Norge, og har etter UNEs mening ikke grunnlag for å ha oppdatert eller presis kunnskap på området, skriver Andersen.

– Dokumentet hun [Bayat] har fremlagt, har flere innholdsmessige og juridiske feil, og er derfor å anse som falskt. I tillegg er det slik at hennes forklaring om den påståtte rettssaken ikke er i samsvar med alminnelig praksis og regelverk i det iranske rettsvesenet. UNE mener at påstand om at hun er dømt ved en iransk domstol ikke er troverdig, og har derfor ikke blitt lagt til grunn som et reelt faktum når vi har vurdert saken, skriver han videre.

– Kilder Utrop har snakket med, mener UNE kunne ha snakket med advokaten til klageren i Iran. Da ville UNE fått bekreftet eller avkreftet om saken mot klageren er reell. Har UNE gjort dette?

– Den som søker asyl har selv et ansvar for å opplyse sin sak. Dersom det finns en advokat som har relevant informasjon om saken, ville det vært naturlig at hun selv fremskaffet informasjonen, slik at UNE kunne vurdere den sammen med øvrige saksopplysninger.

– Etter forvaltningsloven har også UNE et ansvar for å påse at saken er tilstrekkelig opplyst, og dermed også et ansvar for å innhente informasjon som ikke legges frem av den som søker asyl

– Når det blir lagt frem en dom som viser seg å være falsk, er det imidlertid etter UNEs mening feil å bruke ressurser på, og unødvendig tidsbruk, å innhente informasjon fra en advokat som skal ha representert henne i en sak som vi mener ikke har funnet sted. I denne saken har vedkommende oppholdt seg i Norge siden 2009, og har hatt rikelig med tid til å opplyse sin egen sak.

Sendte inn ny dokumentasjon
Babak Torki, som er samboeren til Leila Bayat og bor i Steinkjer, hevder overfor Utrop at Bayat har skaffet nye dokumenter fra Iran som viser at saken er reell. Disse dokumentene er sendt til UNE gjennom NOAS i god til før utsendelsen ble gjennomført. Hvorfor UNE ikke har tatt hensyn til denne nye dokumentasjonen, vet han ikke. 

www.AutoDeler.co.no