Leila sammen med sønnen Mani.
Foto: Privat

Kan bli sendt tilbake til tortur i Iran

Leila Bayat er mor til en gutt på 12 år med opphold her i Norge. Nå skal hun utvises til Iran. Der risikerer hun etter det Utrop erfarer å få en grov, umenneskelig straff fordi hun har drukket alkohol. Utsendelsen skjer i morgen. 

Utrop nr. 12/2017 (28.03.2017)

Leila Bayat befinner seg i en fortvilet situasjon. Hun sitter nå på politiets utlendingsinternat på Trandum i påvente av å bli sendt ut av landet. Det forteller samboeren Babak Torki (34). Leila Bayat har forklart til norske myndigheter at hun er dømt til 80 piskeslag i Iran fordi hun har nytt alkohol. Men nå skal hun sendes tilbake. Grunnen er at UDI og UNE mener at hun leverte falske rettsdokumenter da hun søkte om asyl. 

Leila Bayat ble registrert som asylsøker i Norge allerede i desember 2009. Siden den gang har hun og sønnen Mani bodd i Steinkjer. Faren til Mani er her i Norge og han har fått opphold. Han søkte om familiegjenforening med sønnen Mani som fikk bli i Norge etter at den blåblå regjeringen ble enige om å gi et begrenset antall asylbarn amnesti da den inngikk samarbeidsavtalen med Krf og Venstre i 2013. 

Sønnen har lenge slitt med store bekymringer og konsentrasjonsproblemer på skolen fordi han har visst at moren kanskje må forlate Norge. Nå ser det ut til at marerittet til den 12 år gamle gutten kan bli en trist realitet. For Leila Bayat har fått beskjed av politiet om at hun blir sendt ut i morgen (torsdag). 

Ukjent ekspert
Utrop har vært i kontakt med samboeren Bakak Torki flere ganger de siste dagene. Også han er fra Iran og har bodd i Norge i 14-15 år. Utrop fikk også en kort samtale med Leila Bayat selv i går (tirsdag) før politiet ga henne beskjed om å legge på. 

Bayat er tiltalt av iranske myndigheter blant annet for å ha drukket alkohol. Straffen for dette er i verste fall svært streng – i hennes tilfelle så mye som 80 piskeslag. Man skulle derfor tro at Bayat hadde gode sjanser for å få beskyttelse i Norge. Men UDI og UNE tviler på ektheten til de rettsdokumentene som Bayat la ved sin asylsøknad.

UNE støtter seg til en ekspert ved den norske ambassaden som har gått gjennom rettsdokumentene og konkludert med at de er falske. Bayat har oppsøkt Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) for å hjelp. I en klage på vedtaket viser NOAS til den iranske menneskerettighetsadvokaten Mohammed Mostafei, som i dag er bosatt i Norge. Mostafei har gjort en uavhengig gjennomgang og analyse av dokumentene som Bayat mener beviser at hun er forfulgt, og han har kommet til motsatt konklusjon av den norske ambassaden.

I sin gjennomgang forklarer Mostafei hvorfor han mener den norske ambassaden har tolket rettsdokumentene feil. Den norske ambassaden mener at paragrafene som det er henvist til i rettsdokumentene som gjelder Bayats sak, ikke er utlagt slik de skal i henhold til hvordan islamsk lov praktiseres i Iran. Derfor konkluderer de med at dokumentene er falske. Mostafei, som selv har rømt fra Iran og har mange års erfaring fra Iran med menneskerettighetssaker, mener Den norske ambassaden har gjort flere feil i sin gjennomgang og at dokumentene med stor sannsynlighet er ekte. Han skriver også at Bayats advokat i Iran har bekreftet saken og at den er registrert i det iranske rettssystemet.

Rømte til Norge

Sønnen Mani har fått problemer på skolen på grunn av saken som har hengt over familien i lang tid.
Foto: Privat
Leila Bayat fortalte i går på telefon fra politistasjonen i Steinkjer at hun ble arrestert på gata i ti-elleve-tiden tirsdag uten forvarsel.

Hun forklarer at papirene som UNE mener er falske, ble sendt til henne i posten en tid etter at hun hadde vært til avhør hos politiet, mistenkt for å ha drukket alkohol. Det er vanlig å sende tiltalen i posten i Iran, forteller hun. Bayan forsto hva som var i ferd med å skje og klarte å komme seg ut av landet før hun fikk utreiseforbud. Hun reiste da til Norge via Tyrkia. Venninnen hennes, som ble avhørt sammen med henne og som var tiltalt for samme «forbrytelse», var ikke så heldig. Hun kom seg ikke ut og straffen ble fullbyrdet, ifølge Bayat. 

– Det er vanskelig for meg å bevise at dokumentene er ekte når UNE hevder det motsatte. Men jeg har fått advokaten min i Iran til å sende ytterligere dokumentasjon som viser at saken min finnes i det iranske rettssystemet. Disse dokumentene har UNE sett, men har likevel opprettholdt vedtaket om utvisning, sier hun til Utrop.

Bayat sier hun ikke forstår hvorfor UNE ikke omgjorde utvisningsvedtaket etter at de fikk den nye dokumentasjonen, men tror det kanskje kan være fordi UNE betviler ektheten også i dette tilfellet.

Risikerer strengere straff
– Hva kan skje om hun har sendt tilbake?
 spør Utrop samboeren Babak Torki, som også deltar i telefonsamtalen og delvis fungerer som tolk. 

– Hvis hun blir sendt tilbake, vil hun bli arrestert og straffen vil bli fullbyrdet. Hun har dessuten deltatt i demonstrasjoner her i Norge, noe som iranske myndighetene sannsynligvis vet om. Det kan føre til at straffen blir enda strengere. Det er vanskelig å forstå hvorfor vedtaket til UNE ikke har blitt omgjort. De sa bare at det har sine opplysninger fra en ekspert, men vi har aldri fått vite hvem det er snakk om.

Mahmoud Amirmoghadam er en fremstående norsk-iransk menneskerettighetsaktivist. Han kjenner til saken til Bayat. Slik han ser det, bør utlendingsmyndighetene i en så alvorlig sak ta hensyn til at det er tvil om avgjørende fakta. 

– Det er ord mot ord, og da bør ikke norske myndigheter ta sjansen på å sende henne tilbake, sier Amirmoghadam, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag og at han ikke kjenner detaljene.

– Vi må huske at det er kjønnsapartheid i Iran. Kvinner har svakere rettssikkerhet enn menn. Vi vet også at landet bruker umenneskelige straffemetoder. Jeg kan ikke forstå hvordan UNE kan være så sikre i denne saken. De henviser til en person ved ambassaden som har sett på rettsdokumentene, men hvilken kompetanse har denne personen som gjør at hans eller hennes ord veier tyngre enn vurderingen til en menneskerettighetsadvokat med mange års erfaring fra Iran, spør han.