Foto: Frivillighet Norge/Marion Slettedal.
- Etterlyser mer enn symbolsk mangfold i frivilligheten - 17.04.2026
- Seminar: Voldsforebygging i et mangfoldig samfunn - 15.04.2026
- EU vil stramme grepet om migrasjon: Norge i nye forhandlinger - 14.04.2026
– Et inkluderende samfunn forutsetter en inkluderende frivillighet, sa assisterende generalsekretær Ida Marie Holmin i Frivillighet Norge under åpningen.
– Mangfold handler om makt og struktur
Flere av innlederne pekte på at mangfoldsarbeid ofte reduseres til synlighet og enkeltpersoner, fremfor reelle strukturelle endringer.
Samfunnsdebattant Nancy Lystad Herz var tydelig på at maktperspektivet må inn i diskusjonen.
– Hvis vi ønsker et reelt mangfold må vi stille spørsmålet «hvem er det som har makta». Makt handler ikke bare om hvem som er i rommet, men hvem som blir lyttet til, og hvem som får definere hva som er relevant, sa hun.
Hun advarte mot det hun omtaler som «mangfoldsalibi».
– Hvis alle må passe inn i en boks, blir hele poenget med mangfoldet borte.
Frivilligheten som samfunnets «lim»
Milena Tevanovic fra Norsk Folkehjelp løftet fram frivillighetens rolle i samfunnet, særlig i krisetider.
– Frivilligheten er limet. Det er de frivillige organisasjonene som når ut til hele befolkningen med informasjon, for eksempel under pandemien, sa hun.
Samtidig erkjente hun at også organisasjoner med sterke verdigrunnlag har en vei å gå.
– Vi er ikke i mål med mangfoldsarbeidet. Endring kan lugge, men det er nødvendig.
Utfordrer snevre forståelser av mangfold
Seniorrådgiver Monica Ifejilika i Kulturdirektoratet tok til orde for å utvide forståelsen av hva mangfold innebærer.
– Vi er alle en del av mangfoldet. Det oppstår ikke først når «noen andre» kommer inn i rommet, sa hun.
Hun pekte på at mangfoldsarbeid handler både om historisk oppretting, rettigheter og hvilken fremtid man ønsker å skape.
– Veien til mangfold består av mange små bevegelser, og vi må fortsette – også når det blir komplisert.
– Ikke plass til hele seg selv
Flere av innleggene tok opp hvordan mennesker med minoritetsbakgrunn ofte opplever å måtte tilpasse seg.
Danser og koreograf Sarjo Sankareh beskrev følelsen av ikke å få være hele seg.
– Mange ganger føler man at man må velge hvilken del av seg selv man skal vise fram. Da kan man spørre: kan jeg skape denne plassen selv?
Han pekte også på strukturelle barrierer.
– Hvis støtteordninger er laget slik at man ikke kjenner seg igjen, søker man ikke. Da blir man ekskludert før man har begynt.
– Inkluderingsarbeid er et evighetsprosjekt
Ifølge Frivillighet Norge krever mangfoldsarbeid langsiktighet og kontinuerlig innsats.
– Inkluderingsarbeid er et evighetsarbeid, men vi må også være utålmodige, sa Holmin.
Hun oppfordret organisasjoner til å jobbe systematisk med mangfold, blant annet gjennom verktøy som Mangfoldsplakaten.
Etterlyser lederansvar
Flere av innlederne var enige om at ansvaret ikke kan legges på enkeltpersoner.
– Å ansette én mangfoldsansvarlig er ikke løsningen. Ansvaret ligger hos ledelsen, sa Lystad Herz.
Budskapet fra samlingen var tydelig: Skal mangfold bli reelt, må det bygges inn i strukturer, kultur og maktfordeling – ikke bare i hvem som sitter rundt bordet.
