Kjære kulturminister, har du ikke bedre ting å ta deg til?

Det er med hodet godt plantet i håndflaten at jeg led meg gjennom kulturdebatten som ble avholdt på Dagsrevyen i går. Der møttes Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde og kulturminister Hadia Tajik for å diskutere videre om hva norsk kultur egentlig er, om integrering og hvor farlig innvandring er for norsk kultur. Det er ingen som gikk seirende ut av debatten, av den enkle grunn at ingen helt virker til å forstå hva de faktisk diskuterer. 

 

Kultur i endring

Tybring-Gjedde selv greide å definere kultur med samme suksess som jeg ville ha forklart kvantesfysikk til familiens hund ved bruk av kastanjetter.

Tybring-Gjedde snakket om den norske kulturen som om det var satt i stein, uten nyanser og forskjeller og hvis eneste trussel er innvandring. Vet han ikke at kulturen har vært i endring siden menneskene begynte å kommunisere seg imellom? Det er ikke slik at gamle kongene en dag bestemte seg for at ”fra og med i dag er dette kulturen landet skal ha, hverken mer eller mindre”. Kulturer er i stadig endring, og det er ikke mulig å stoppe det så lenge vi er en del av en verden som er større en Stor-Oslo. Vi får impulser fra media, filmer og ja, også innvandring, men slik har det alltid vært og slik vil det alltid være. Du har en norsk kultur, men den er samling av mange andre kulturer og subkulturer som for eksempel bygde-, ungdoms-, by- og fjordkulturen. Det eneste stedet i Norge der det kan tenkes at innbyggerne ikke ser på seg selv som en del av den norske kulturen, er Bergen, men det er nok fordi de tidvis ikke er klare over at de er en del av Norge og ikke omvendt.

 

Når Tybring-Gjedde snakker om å bevare kultur, så er det snakk om kulturen Norge hadde i tiden rett etter kristningen av Norge, ca kvart over åtte på kvelden en dag rundt år 1023 (kirkemøte på Moster) da kristendom ble nedfelt i loven som statsreligion. Han snakker ikke om den kulturen nåtidens foreldregenerasjon gir sine barn, for den er ikke den samme som den krigsgenerasjonen ga sine barn. Hvis man uten endring hadde overført kulturen helt i fra vikingtiden, så hadde vi ikke i år kunnet feire 100-års jubileet for norske kvinners stemmerett, religionsfrihet hadde ikke eksistert og alle ville drukket mjød på den lokale puben. 

 

Så hva er det han ville oppnå med å be kulturministeren definere norsk kultur? Tybring-Gjedde selv greide å definere kultur med samme suksess som jeg ville ha forklart kvantesfysikk til familiens hund ved bruk av kastanjetter. Det han vil, er rett og slett provosere og dra Tajik inn i en sølepyttkamp som de fleste andre erfarne politikere hadde hatt vett nok til å unngå. Hun burde ha sagt til Tybring-Gjedde at mens han har tid til å vimse rundt og slenge ut begreper han ikke selv skjønner, så er hun opptatt med å lede et land. Mens han tror at Norge lever i tidlig middelalder og ønsker å kutte ut alle subsidier til Kultur-Norge, er hun opptatt med å skape trygge rammer som gjør at barn, ungdom og voksne kan utvikle og videreføre den kulturen som er interessant for dem. 

 

Det eneste jeg satt igjen med etter debatten var spørsmålet: Burde ikke ikke kulturministeren ha bedre ting å bruke tiden sin på enn å delta i skinndebatter startet av hissigpropper på høyresiden?