Minoriteter kan redde fotballen

Klubbene har blitt flinkere til å legge til rette for minoriteter, sier fotballkonsulent. Stadig flere ikke etnisk norske gjør seg gjeldende i klubb- og landslagsfotball. Kanskje kan minoritetene være redningen for en norsk toppfotball som strever i motbakke?
Norsk fotball er i krise, ifølge overskriftene i pressen. Klubbene har aldri før vært så dårlige, sies det, og dommen er hard over klubber som satser for lite på unge talenter. Ifølge eksperter vil neste VM-sluttspill i Sør-Afrika ikke bli annet enn øl- og potetgullmoro for spillere og supportere, godt plassert i tv-stolen.

Går man imidlertid en tur på gatene og parkene på Oslos østkant, kan man ofte skue engasjerte guttegjenger som leker med lærkula. Et fotballhjerte fylles av håp om at det blant barna med minoritetsbakgrunn finnes gryende talenter for fremtiden. En titt nedover i aldersgruppene i norske klubber får håpet til å vokse. De flerkulturelle talentene kommer!

Rollemodeller viktig

Konsulent Anders Krystad i Norges Fotballforbund, NFF, jobber med integrering samt kartlegging og forebygging av rasisme i Fotball-Norge. Han er fornøyd med at stadig flere med innvandrerbakgrunn bruker fotballen som arena for videre samfunnsdeltagelse, samtidig som man også får flere fremadstormende profiler.

– Når vi får frem spillere som Adrian Gashi og Mohammed Abdellaoui på landslagsnivå er dette et synlig bevis på at folk med minoritetsbakgrunn i større grad får være en del av samfunnet, sier Krystad. Han mener det er svært viktig for unge gutter og jenter med flerkulturell bakgrunn, som er engasjert i fotballmiljøene, å ha profiler som de kan se opp til og identifisere seg med.

– Folk som John Carew, Mohammed Abdellaoui og Tarik Elyounoussi, som er blitt proffer eller begynt å etablere seg på toppnivå, inspirerer til videre satsing.

Anders Krystad

Respekterer ramadan

Norges Fotballforbund har som policy å være ”fargeblind”, og forbundet fører ikke statistikk over etnisitet. Krystad kan imidlertid overfor Utrop bekrefte at det finnes et godt innslag av minoritetsspillere nedover i aldersklassene.

– Alle som etterspør fotballaktiviteter, skal gjennom Fotballforbundet få det tilbudet de har krav på. Vi har fortsatt en jobb å gjøre med å håndtere reinspikka rasistiske og diskriminerende holdninger i våre egne miljøer, sier han. Slike holdninger er på vei ut, ifølge den tidligere frontfiguren i VIF-klanen.

Stadig flere klubber tar hensyn til religiøst betinget kosthold og treningsmengde under ramadan, blant annet. Anders Krystad mener det er stor forskjell på de skandinaviske klubbenes evne til å være inkluderende. Danmark kommer dårligst ut.

– Selv om vi som sagt ikke fører noen statistikker, ser vi at antallet flerkulturelle spillere i Sverige og Norge er flere enn i Danmark. Fotballmiljøene der oppfattes som langt mer nasjonalistiske og mindre flerkulturelle, noe som igjen kan sees i lys av det samfunnspolitiske klimaet i landet, mener Krystad.

Bakgrunn ingen hindring

19 år gamle Mohammed Fellah er en av de nye og spennende spillerne. Fellah er født og oppvokst på Holmlia. Han har foreldre fra Marokko og spiller for Vålerenga. Som norskmarokkaner kan han fortsatt velge hvilket av de to landene han skal representere på seniornivå.

Foreløpig har den 1,66 høye unggutten valgt aldersbestemt landslagsspill for Norge, vært sentral på U-18-nivå og kan bli aktuell for A-landslaget, hvis han skulle velge å spille i rødt, hvitt og blått.

Til Utrop sier han at det er kjempepositivt å bli utpekt som rollemodell, og at han alltid har møtt forståelse for sin kulturbakgrunn innad i fotballen. – Fotballen gjør ikke forskjell på folk, i hvert fall når du spiller på samme lag og har samme ønske om å vinne som lagkameratene dine, påpeker han.

Mohammed Fellah

Sportslig berikelse

Hai Ngoc Tran kom til Norge i 1982 som flyktning fra Vietnam. 33-åringen, som nå driver utestedet “Happy Manis Shark Night Club” i Kongsvinger, var den første med flerkulturell bakgrunn i en norsk A-landslagstropp.

De innvidde husker ham dessuten som en kortvokst og habil forsvarsspiller for Kongsvinger og Vålerenga. I løpet av sin elleve år lange karrière fra 1992 til 2003 opplevde han svært sjelden rasistiske episoder.

– For meg har fotballen definitivt vært et hjelpemiddel til å bli integrert i Norge. At jeg nådde såpass langt i karrièren er også noe som gjør norsk-vietnameserne stolte, sier han. Han mener norsk fotball berikes ved at flere som har en annen bakgrunn, og en annen fotballmentalitet, blir profiler.

– I Norge ligger fokus fortsatt på løping og styrke framfor teknikk og individualitet. Fotballkulturen i Norge bør blir mer mottagelig for nye impulser, mener han. Hvilke råd har du til unge talenter med flerkulturell bakgrunn? – Husk å jobbe hardt og målrettet, men ha det samtidig gøy med fotballen. Ikke bare tenk på det som en jobb og en sosial sikkerhet for deg og familien, da kan presset bli for stort.