Språkproblemer gir feilmedisinering

Om du noen gang har levert en resept på apoteket, er sjansen stor for at du har blitt tilbudt å kjøpe et tilsvarende, men billigere produkt. Undersøkelser viser at det ofte er sterkere skepsis til disse såkalte kopipreparatene og at effekten føles mindre. 

Hva skjer så hvis du i tillegg til manglende medisinkunnskaper sliter med manglende språkkunnskaper? I en fersk studie har professor Else-Lydia Toverud ved Farmasøytisk institutt (Universitetet i Oslo) sammen med postdoktor Helle Håkonsen sett på holdninger til og erfaringer med kopimedisiner i et utvalg av førstegenerasjons pakistanske innvandrere i Oslo. Intervjuobjektene (83 til sammen) var i alderen 40-80 år. Det er første gang en slik problemstilling studeres i en ikke-vestlig innvandrergruppe.

Ifølge Håkonsen, som brukte undersøkelsen i sin doktorgrad ved Farmasøytisk Institutt, har tanken vært å fokusere på pasienter som var vant til å håndtere legemidler. 

En av brukerne brukte så mye som 28 ulike legemidler.

– Alle vi intervjuet brukte medisiner mot både høyt blodtrykk, høyt kolesterol og/eller diabetes. I tillegg brukte mange av deltakerne også andre typer legemidler. Et av intervjuobjektene brukte så mye som 28 ulike legemidler. 

Fagspråklig eksklusjon
Et annet funn forskerne gjorde var at yngre familiemedlemmer med bedre norskkunnskaper ofte hentet eller kjøpte medisinene for de eldre.

– Dette fører til at den som er syk ikke vet hvordan man skal bruke medisinen, sier Håkonsen.

Internasjonal Helse- og Sosiagruppe (IHSG) har vært en viktig samarbeidspartner for forskerne. Nettverkskoordinator Tayyab M. Choudry bekrefter problemstillingen.  

– Her handler det ikke kun om språk, men også om at folk må ha tillit til sin lege. Leger, særlig etnisk norske leger, bør være ekstra oppmerksomme på kulturkoder og kommunikasjon i møte med en pasient med annen bakgrunn. 

Kopi = dårlig
Håkonsen forteller at kopipreparatene inneholder det samme og dermed har samme effekt som originalmedisinen. Likevel var mange skeptiske til kopimedisinene. 

– Folk setter likhetstegn mellom pris og kvalitet, noe som kan ha sin begrunnelse i erfaringer fra hjemlandet, hvor falske legemidler florerer. Dessverre er Pakistan verdens 13. største marked for ulovlige medisiner, så det forklarer i stor grad holdningene vi har registrert. 

Toverud sier det er viktig å nå frem at så lenge man ikke kjøper legemidlene på Internett, kan man føle seg rimelig trygg på disse medisinene. 

– I Norge har vi kun tre grossister i legemiddelmarkedet og den statlige medisinkontrollen er mye bedre enn selv i mange andre vestlige land, forklarer hun. 

Feilmedisinering
Skepsisen til medisinbruk og misforståelsene kan i verste fall føre til at folk blir sykere. 

– Vi fant at enkelte ikke ville ta kopipreparatene fordi de fryktet bivirkninger. Det var dessuten relativt mange som misforsto og brukte både kopi- og originalpreparat samtidig. Uavhengig av hvilket preparatnavn legen har angitt på resepten, er apotekene lovpålagt å tilby billigere alternative så lenge disse er likeverdige. Det skaper helt klart forvirring, påpeker Håkonsen. 

– Kan økt bruk av lege, eventuelt legetolk fra samme land, være med på å løse denne floken? 

– Informasjon er viktig. For denne gruppen er det i tillegg helt avgjørende at kommunikasjonen fungerer mellom pasient og lege og mellom pasient og apotek. 

FAKTA

Kopimedisiner – medisinpreparater som produseres etter at patentinnehaveren oppheves og som koster mindre. Vanligvis gjøres det ti år etter at originalpreparatet slippes ut på markedet, og skal inneholde samme type medisinmengde og ha samme effekt som originalmedisinen.