Foto: USN
En artikkel fra førsteamanuensis Glenn Agung Hole ved Universitetet i Sørøst-Norge løfter fram hvordan ukrainske flyktninger kan bidra til norsk verdiskaping dersom de får bedre muligheter til å etablere egne virksomheter. Hole viser til erfaringer fra flere europeiske land som allerede har sett betydelige økonomiske gevinster av ukrainsk entreprenørskap.
Glenn Agung Hole er førsteamanuensis og entreprenørskapsforsker ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han samarbeider med SMB Norge og Norges Gründerforening om entreprenørskap, kapitaltilgang, mentorskap og rammevilkår for gründere og vekstbedrifter.
Tusenvis av nye bedrifter i Polen
Polen trekkes fram som et av de tydeligste eksemplene. Ifølge forskning fra European Bank for Reconstruction and Development registrerte ukrainere nærmere 39.000 virksomheter i landet i løpet av 2022 og 2023. Dette utgjorde rundt syv prosent av alle nye selskaper etablert i perioden.
Forskerne fant også at de ukrainske bedriftsetableringene bidro til økt økonomisk aktivitet og positive ringvirkninger i polsk næringsliv. En rapport utarbeidet for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) viser samtidig at ukrainske flyktninger sto for om lag 2,7 prosent av Polens BNP i 2024.
Storbritannia har valgt en annen tilnærming, men med lignende mål. Der samarbeider næringslivsorganisasjoner og frivillige aktører om mentorprogrammer og nettverk som skal hjelpe ukrainske flyktninger med å starte egne virksomheter.
Mener Norge ikke utnytter potensialet
Hole mener Norge i for stor grad har fokusert på kvalifisering til ordinært arbeid, mens entreprenørskap har fått mindre oppmerksomhet som integreringsstrategi. Han peker på at mange ukrainere som har kommet til Norge allerede besitter verdifull kompetanse, arbeidserfaring og erfaring med å bygge virksomheter.
– Dette er ikke bare et integreringsspørsmål. Det er et spørsmål om fremtidig verdiskaping, skriver Hole.
Mentorer kan være nøkkelen
Et sentralt poeng i kommentaren er betydningen av mentorordninger. Ifølge Hole viser både norsk og internasjonal forskning at gründere som får støtte fra erfarne mentorer, har større sannsynlighet for å lykkes. For flyktninger kan mentorer bidra med innsikt i norske markeder, regelverk, finansieringsmuligheter og forretningskultur.
Gjennom forskningsprosjekter ved Universitetet i Sørøst-Norge har Hole og samarbeidspartnere undersøkt hvordan nettverk, tillit og kompetanseoverføring påvirker entreprenørskap. Erfaringene peker på at tilgang til erfarne næringslivsledere ofte er avgjørende for om nye virksomheter lykkes.
– Entreprenører lykkes sjelden alene. De lykkes gjennom tilgang til relasjoner, tillit og mennesker som kan åpne dører, skriver Hole.
Oppfordrer til ny satsing
Hole mener både myndigheter, SMB Norge og Norges Gründerforening bør se på ukrainske flyktninger som en næringspolitisk ressurs, ikke bare som en gruppe som skal integreres i arbeidslivet. Han argumenterer for at entreprenørskap bør bli en langt viktigere del av norsk integrerings- og næringspolitikk.
Ifølge forskeren handler utfordringen ikke om å finne potensielle gründere blant flyktningene, men om å gi dem de nødvendige verktøyene og mulighetene til å lykkes.
