For spillerne var det et sterkt øyeblikk. De hadde representert Norge, vunnet et internasjonalt mesterskap og satt norsk cricket på kartet. Men da de landet i Norge, ble kontrasten stor.
De store norske mediene var ikke interesserte.
– Når norske utøvere vinner et europamesterskap, burde det være en stor nyhet. Men for oss stopper det ofte på sosiale medier og egne kanaler, sier Yousef Gilani, president i Norges Cricketforbund og første visepresident i European Cricket Federation.
– Det sier noe om hvem som blir sett
Gilani mener tausheten er symptomatisk for hvordan minoritetsdominerte idretter ofte blir behandlet i norsk offentlighet.
– Det er mange brune nordmenn som spiller cricket. Men de er norske. De representerer Norge. Når de vinner for Norge, burde også Norge få vite om det, sier han.
Han understreker at cricket ikke er en liten idrett internasjonalt. Sporten er blant verdens største, og fra OL i Los Angeles i 2028 blir cricket igjen en olympisk gren. I Norge har sporten eksistert i rundt 50 år, men Gilani mener den fortsatt behandles som noe fremmed.
– Mange sportsjournalister kjenner ikke cricket. Da blir det heller ikke skrevet om cricket. Men det er trist når norske landslag vinner mesterskap og nesten ingen bryr seg.
Mener positive historier forsvinner
Forbundspresidenten mener saken handler om mer enn sport.
Han peker på at norsk offentlighet ofte diskuterer integrering gjennom problemer, konflikter og negative enkeltsaker. Samtidig blir positive historier fra de samme miljøene langt sjeldnere løftet fram.
– Hvis det hadde skjedd noe negativt under europamesterskapet, tror jeg det ville fått mye oppmerksomhet. Men når laget vinner, blir det stille. Det sender et signal, sier Gilani til Utrop.
Han mener redaktører og nyhetsledere bør være mer bevisste på hvilke historier som får plass.
– Mediene påvirker hvordan folk ser på samfunnet. Det folk leser i avisene, er det de snakker om. Da har mediene også et ansvar for å vise fram suksesshistoriene.
– Stoltheten blir begrenset
For spillerne handler mediedekning også om anerkjennelse.
– Når du vinner noe stort, vil du at folk skal vite det. Du vil at arbeidsgiveren din, naboen din og lokalsamfunnet ditt skal se hva du har oppnådd. Hvis det bare deles internt i miljøet, blir stoltheten begrenset, sier Gilani.
Han mener dette gjelder mange mindre særforbund, ikke bare cricket.
– Breddidretten drukner ofte i fotballen. Det forstår jeg, fordi fotball er stort. Men det finnes mange andre idretter der norske utøvere gjør det veldig bra.
Suksesshistoriene som forsvinner
Gilani mener norske medier overser viktige suksesshistorier ikke bare i cricketmiljøet, men også generelt i samfunnet.
Han peker på at manglende dekning ikke bare handler om sport, men også om integrering og representasjon.
– Mange av spillerne våre er brune nordmenn. Når de vinner store mesterskap uten at noen skriver om det, sender det et signal.
Samtidig mener han at negative saker ofte får langt større oppmerksomhet enn positive prestasjoner.
– Hadde det skjedd en negativ episode, ville det blitt omtalt side opp og side ned. Mediene bør bli flinkere til å løfte fram suksesshistoriene. Det finnes veldig mange av dem. Det som står i avisene påvirker hva folk snakker om og hvordan de ser på samfunnet. Derfor har mediene også et ansvar for å løfte fram de positive historiene. Når utøvere vinner noe stort, fortjener de at prestasjonene blir sett, sier Gilani.
Norge jakter nye historiske resultater
Norsk cricket står foran flere viktige turneringer. Landslaget spiller internasjonale kamper og kjemper om muligheten til å kvalifisere seg til neste års verdensmesterskap.
Gilani håper de kommende kampene kan gi norske medier en ny mulighet til å oppdage cricketmiljøet.
– Vi ber ikke om særbehandling. Vi ber bare om at norske prestasjoner blir vurdert som norske prestasjoner, også når utøverne kommer fra miljøer som ikke tradisjonelt har fått mye plass i sportsdekningen.
For ham står EM-seieren igjen som et tydelig bilde på problemet.
– De ble hyllet av Norwegian-pilotene på vei hjem. Men da de kom til Norge, var de store mediene stille. Det sier ganske mye.
