Foto: Dag Ringdal
Kommuner som deltok i utviklingsnettverket «Flyktninger i jobb» fikk flere flyktninger i arbeid enn kommuner som sto utenfor ordningen. Det viser en ny evaluering fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.
Forskerne har analysert registerdata for om lag 55.000 flyktninger bosatt i Norge etter februar 2022. Resultatet viser at flyktninger i nettverkskommunene hadde 2,8 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å være sysselsatt enn flyktninger i andre kommuner, når det kontrolleres for blant annet alder, utdanning, kjønn, botid og lokale arbeidsmarkedsforhold.
Den sterkeste effekten fant forskerne i de minst sentrale kommunene.
– I de minst sentrale kommunene som deltar i nettverket er det mer enn 5 prosentpoeng større sjanse for at flyktningen er i jobb enn i andre norske kommuner, heter det i rapporten.
Fire av ti går rett ut i jobb
Funnene kommer samtidig som nye tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser at stadig flere flyktninger går direkte fra introduksjonsprogrammet til arbeid.
I 2025 avsluttet 12.716 flyktninger introduksjonsprogrammet. Av disse gikk 40 prosent rett ut i jobb, mens ytterligere fem prosent gikk videre til utdanning.
83 prosent av deltakerne som avsluttet programmet i fjor var ukrainere.
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng mener utviklingen viser at den økte arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet gir resultater.
– For å lykkes med integreringen fremover og sikre velferdssamfunnet, må flere flyktninger ut i jobb. Regjeringen tok tidlig grep for å øke arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet for fordrevne fra Ukraina, med krav om minst 15 timers arbeidsretting i uken. Dette kravet har vi nå innført for alle deltakere i introduksjonsprogrammet, ikke bare ukrainere. Jeg er glad for at vi nå ser at det fungerer godt etter hensikten, sier Stenseng.
Arbeid er nøkkelen til integrering
Ifølge IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn er arbeid avgjørende både for den enkelte flyktning og for samfunnet.
– Vårt mål er at flest mulig skal komme ut i arbeid raskest mulig. Arbeidslivet er avgjørende for å kunne forsørge seg og bidra til fellesskapet, men også en viktig arena for integrering. Her får folk bedre språkkunnskaper, sterkere økonomi og et sosialt nettverk, sier hun.
«Arbeidslivet er en viktig arena for integrering»
– Sysselsetting er bra for den enkelte, for et næringsliv som trenger arbeidskraft og for samfunnet som helhet, understreker Rieber-Mohn.
Den positive utviklingen gjenspeiles også i NIBRs evaluering av KS-nettverket. Forskerne peker på at kommunene gjennom nettverket har fått nye ideer, styrket samarbeidet mellom flyktningtjenester, Nav og kommunale HR-avdelinger, og etablert nye tiltak for å få flyktninger raskere ut i arbeid.
Blant tiltakene som er prøvd ut i kommunene er bransjekurs innen helse, oppvekst og serviceyrker, jobbmesser, språkmentorordninger og ulike former for lønnstilskudd.
Distriktene lykkes
Et av de mest interessante funnene i NIBR-rapporten er at de minste og minst sentrale kommunene ser ut til å ha hatt størst nytte av nettverksarbeidet.
Forskerne mener dette kan skyldes at mindre kommuner ofte har små fagmiljøer og begrenset erfaring med flyktningintegrering. Gjennom nettverket har de fått tilgang til kompetanse, erfaringer og løsninger utviklet andre steder i landet.
Rapporten konkluderer med at utviklingsnettverket har vært godt organisert og at deltakerkommunene i stor grad er fornøyde med egen deltakelse. Samtidig understrekes det at kommuner som setter av tid, ressurser og sikrer god forankring i kommuneledelsen, får størst utbytte av nettverksarbeidet.
Færre kvinner enn menn kommer i arbeid
Til tross for den positive utviklingen er det fortsatt store forskjeller mellom kvinner og menn.
Mens 56 prosent av mennene som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2025 gikk videre til arbeid eller utdanning, gjaldt det samme bare 38 prosent av kvinnene.
Rieber-Mohn mener dette er et område som krever ekstra innsats.
– Når kvinner blir økonomisk selvstendige, bidrar det til økt likestilling og reduserer andelen barn som vokser opp i fattigdom, sier IMDi-direktøren.
Både IMDi-tallene og NIBRs evaluering peker dermed i samme retning: Tidlig arbeidsretting, tett samarbeid mellom kommunale aktører og konkrete tiltak mot arbeidslivet ser ut til å gi resultater for flyktningers vei inn i norsk arbeidsliv.
