Foto: Tony Webster
Fra 11. juni kan personer som har opphold i Sverige gjennom EUs massfluktdirektiv søke flere typer ordinære oppholdstillatelser uten å måtte reise ut av landet først.
Det opplyser svenske Migrationsverket etter at nye regler trådte i kraft denne måneden.
Endringen innebærer at ukrainere som allerede er etablert i Sverige kan søke opphold som arbeidstaker, student, forsker, selvstendig næringsdrivende eller gjennom EU-blåkortordningen for høyt kvalifisert arbeidskraft. Også familiemedlemmer kan omfattes av de nye reglene.
Tidligere måtte slike søknader som hovedregel behandles før innreise til Sverige.
Kan bli en ny modell i Europa
Bakgrunnen er at millioner av ukrainere fortsatt lever under EUs midlertidige beskyttelsesordning mer enn fire år etter Russlands fullskalainvasjon i 2022.
Mange har i mellomtiden fått jobb, startet utdanning eller etablert seg med familier i vertslandene.
Svenske myndigheter beskriver regelendringen som en måte å skape større forutsigbarhet for personer som allerede er integrert i samfunnet.
Samtidig peker flere eksperter på at dette kan være starten på en bredere europeisk debatt om hva som skal skje når den midlertidige beskyttelsen en dag opphører.
– Stadig flere land må ta stilling til om ukrainere skal returnere, få forlenget beskyttelse eller tilbys andre veier til opphold, sier migrasjonsforskere til flere europeiske medier.
Arbeidsgivere har presset på
Svenske arbeidsgiverorganisasjoner har i lengre tid argumentert for en mer permanent løsning.
Mange bedrifter innen helse, omsorg, industri, teknologi og servicebransjen har ansatt ukrainere de siste årene. Flere arbeidsgivere har advart om at Sverige risikerer å miste verdifull arbeidskraft dersom personer som har etablert seg i landet ikke får mulighet til å fortsette oppholdet gjennom ordinære ordninger.
I en uttalelse fra arbeidsgiverorganisasjonen Gröna Arbetsgivare beskrives regelendringen som viktig både for arbeidsgivere og ansatte.
Kan miste enkelte rettigheter
Migrationsverket understreker samtidig at det kan få konsekvenser å bytte oppholdsgrunnlag.
Personer som går over fra midlertidig beskyttelse til en annen type oppholdstillatelse kan miste enkelte rettigheter og støtteordninger som følger med massfluktdirektivet.
Myndighetene oppfordrer derfor søkere til å undersøke konsekvensene nøye før de sender inn søknad.
Følges tett i Norge
Også i Norge følges utviklingen nøye.
Ifølge UDI har over 90.000 ukrainere fått kollektiv beskyttelse i Norge siden krigen startet. Debatten om hvordan europeiske land skal håndtere situasjonen på lengre sikt blir stadig mer aktuell etter hvert som krigen trekker ut.
Flere europeiske land diskuterer nå hvordan personer som har etablert seg i arbeidslivet eller utdanningssystemet kan få mer stabile oppholdsordninger dersom den midlertidige beskyttelsen fases ut.
Den svenske beslutningen er blant de første konkrete forsøkene på å bygge en bro mellom flyktningbeskyttelse og ordinær innvandring.
En ny fase i Europas Ukraina-politikk
Da EU aktiverte massfluktdirektivet våren 2022, var målet å gi rask beskyttelse til mennesker på flukt fra krigen.
Fire år senere handler diskusjonen i økende grad om noe annet: Hvordan skal millioner av ukrainere som har skapt seg et liv i Europa få en langsiktig framtid?
Sveriges nye regler kan bli et tidlig svar på nettopp det spørsmålet.
