Foto: Justis- og beredskapsdepartementet
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) vil ikke love at ukrainere som mister kollektiv beskyttelse, får fortsette å arbeide mens de venter på svar på en ordinær asylsøknad.
I et skriftlig svar til Stortinget tirsdag bekrefter hun at regjeringen ennå ikke har bestemt når endringen i utlendingsloven skal tre i kraft.
Lovendringen ble vedtatt i juni og åpner for midlertidig arbeidstillatelse til personer som tidligere har hatt kollektiv beskyttelse. Den gir imidlertid ikke automatisk rett til arbeid.
Familien mistet retten til å jobbe
Bak spørsmålet til justisministeren står stortingsrepresentant Jonas Andersen Sayed (KrF). Han viser til familien Tsiupa i Bergen, som Dagen omtalte i september.
Familien kom til Norge etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Begge foreldrene har vært i arbeid, og de tre døtrene har bodd i Norge i over fire år.
I juli fikk familien beskjed om at oppholdstillatelsen ikke ville bli forlenget. De søkte deretter om beskyttelse etter de ordinære asylreglene, men foreldrene mistet retten til å arbeide mens søknaden behandles.
Sayed stiller spørsmål ved hvorfor regjeringen ikke har tatt i bruk lovendringen som kunne åpnet for at personer i en slik situasjon får fortsette å jobbe.
Han viser også til at Justisdepartementet tidligere har pekt på at mange i denne gruppen allerede er i arbeid, og at det kan være økonomisk gunstig for samfunnet at de beholder jobben fremfor å bli avhengige av sosialhjelp.
Regjeringen har ikke bestemt seg
I svaret understreker Aas-Hansen at lovendringen først og fremst skal gi myndighetene større fleksibilitet dersom mange personer med kollektiv beskyttelse må over til ordinær asylbehandling.
Hun gjør det samtidig klart at regjeringen ikke har bestemt om regelen skal brukes for ukrainere som mister beskyttelsen.
– Jeg understreker at det ikke er gitt at bestemmelsen, når den settes i kraft, vil bli tatt i bruk overfor personer som har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse som fordrevne fra Ukraina.
Det skriver Aas-Hansen i svaret til Sayed.
Justisministeren viser til at ordningen med kollektiv beskyttelse fortsatt gjelder for ukrainere i Norge. De aller fleste får oppholdstillatelsen forlenget, mens det bare er i enkelte tilfeller at tillatelsen blir tilbakekalt eller ikke forlenget.
Ifølge statsråden var lovendringen hovedsakelig ment for en situasjon der mange mennesker samtidig må få asylsøknadene sine behandlet individuelt, for eksempel dersom ordningen med kollektiv beskyttelse blir avviklet.
Frykter at flere vil bli værende
Aas-Hansen trekker også frem hensynet til retur. Hun viser til at tilnærmet alle ukrainere som får asylsøknaden behandlet etter de ordinære reglene, får avslag.
Statsråden mener muligheten til å arbeide mens søknaden behandles, kan påvirke om personer velger å opprettholde asylsøknaden eller reise tilbake til hjemlandet.
– Det å åpne for midlertidige arbeidstillatelser i påvente av asylsaksbehandlingen for personer som har hatt kollektiv beskyttelse kan føre til at flere velger å opprettholde asylsøknaden, i stedet for å vende tilbake til hjemlandet.
Hun mener derfor at hensynet til retur i enkelte tilfeller kan veie tyngre enn muligheten til å fortsette i arbeid.
Samtidig oppgir hun ingen dato for når lovendringen skal settes i kraft.
Stortinget åpnet for arbeidsadgang i juni
Som Utrop omtalte 11. juni, vedtok Stortinget endringer i utlendingsloven som blant annet åpner for at personer som går fra kollektiv beskyttelse til ordinær asylbehandling, kan få arbeide mens de venter på svar.
Lovendringen innebærer at midlertidig arbeidstillatelse kan gis selv om asylintervjuet ennå ikke er gjennomført.
Forslaget fikk støtte fra flere høringsinstanser. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) pekte på at det kunne komme både søkerne og kommunene til gode dersom flere kunne forsørge seg selv og dermed få mindre behov for sosialhjelp.
Politiets utlendingsenhet advarte på sin side om at muligheten til å arbeide kunne føre til at flere ba om individuell behandling av asylsøknaden, med mulige konsekvenser for returarbeidet.
Fire måneder etter Stortingets vedtak er arbeidsbestemmelsen fortsatt ikke satt i kraft. Justisministerens svar gir heller ingen avklaring om når det vil skje, eller om ukrainere som mister kollektiv beskyttelse, vil omfattes av regelen.
