Ønsker ikke å legge byrden på unge jenter

Partiet som har tatt til orde for et forbud mot hijab i norske skoler, Fremskrittspartiet (Frp), er nå landets største parti. Senest i mai gjorde de det tydelig at de ikke har noen intensjon om å gi opp på forbudet, da de fremmet forslaget for stortinget for tredje gang.

På Granstangen ungdomsskole i Oslo møter forslaget motstand.

– Det handler om respekt for at ungdom skal kunne få lov å ta egne valg. Muligheten til å uttrykke sin egen identitet må gjelde for alle ungdommer, uavhengig av religion, sier rektor Heidi Augestad.

Frp begrunner ønsket om et forbud med at det skal beskytte barns rettigheter, fremme likestilling og hindre at negativ sosial kontroll får fotfeste i tidlig alder.

«Barnehijab er til hinder for likestilling, integrering og symboliserer verdier som er uønsket i Norge», står det på Frps nettsider.

Rektor Augestad er uenig i påstanden.

– Forbud er en uklok metode, hvis man skal holde på et elevmiljø og et skolemiljø med toleranse og respekt for hverandre, sier Augestad.

Granstangen har et stort kulturelt, religiøst, etnisk og språklig mangfold. Flere elever bruker hijab, og for Augestad er det en naturlig del av elevgruppen.

– For enkelt

Augestad mener det er viktig å ta problemstillingene Frp fremmer på alvor, men advarer mot å knytte den for tett til muslimske jenter som bruker hijab.

– Ja, det kan være noe i at også hijab er et uttrykk for negativ sosial kontroll. Men jeg tror det er feil å koble negativ sosial kontroll til kun hijab. Det er ikke sånn at alle jenter som går med hijab er utsatt for negativ sosial kontroll. Det er også for veldig mange muslimske jenter en viktig identitetsmarkør.

Hun mener også at negativ sosial kontroll kan komme til uttrykk på flere måter, og at gutter også kan oppleve slike forventninger.

Negativ sosial kontroll rammer heller ikke kun muslimske barn.

– Det er noe med å legge hele dette begrepet til en liten gruppe med unge jenter. Det er litt for enkelt.

Bruker stemmen uten å si noe

På Granstangen ungdomsskole er det noen elever i hver klasse som bruker hijab. Skolen har høyest andel elever med minoritetsbakgrunn i hele Norge.

En av dem er Asmaa (14), som er elevrådsleder i tiende klasse. For henne er hijaben og en måte å uttrykke hvem hun er på.

– Jeg føler at det er en måte jeg kan bruke stemmen min på uten å si noe, sier Asmaa.

Hun mener at andres fordommer ikke bør få definere hvordan hun blir oppfattet.

– Om noen har noen fordommer om hvem jeg er på grunn av at jeg bruker hijab, så sier det mer om dem enn det det gjør om meg.

– Det å bruke hijab gir meg et på en måte et særtrekk og det gir meg en god følelse, fordi det betyr at jeg representerer noe bra, i hvert fall i det flerkulturelle miljøet, sier Asmaa.

Asmaa har en norsk far og en pakistansk mor. Moren vokste ikke opp med å bruke hijab, men Asmaa har selv ønsket å begynne. Valget handler om å finne sin egen plass mellom ulike kulturer.

– Jeg har valgt å gjøre det fordi jeg har blitt påvirket av venner som jeg har hatt på barneskolen og på ungdomsskolen. Og jeg føler at mange av de verdiene jeg står for samsvarer med det å bruke hijab.

Kan føle seg utenfor

Selv om hijaben gir Asmaa en sterk følelse av tilhørighet, kan den også gjøre at hun føler seg annerledes i enkelte sammenhenger.

– Noen ganger synes jeg det er litt rart å bruke hijab blant bare norske, fordi jeg føler at jeg skiller meg ut. Men det lærer meg å være veldig sterk og veldig utholdende, tror jeg.

Hun forteller at hijaben har påvirket hvordan hun møter utfordringer i hverdagen.

– Hijab lærer meg veldig mye om tålmodighet. Når jeg først har bestemt meg for noe, skal jeg ikke gå bort fra det. Og det har lært meg det samme med når det kommer til skolearbeid, at jeg ikke gir opp med en gang fordi det er vanskelig eller noe er tøft. Det har gjort at jeg har blitt mer moden, kanskje.

En viktig inspirasjonskilde har vært bestevenninnen Aisha, som er norsk-somalisk og har brukt hijab siden hun var liten.

– Aisha har brukt det siden hun var liten, og jeg så henne og syntes hun var en veldig god og hyggelig person, og derfor ble jeg inspirert til å bruke det.

Jentene har vært bestevenner siden barneskolen.

En god representasjon

For Aisha (15) handler hijaben først og fremst om religion og identitet.

– Jeg er veldig religiøs, så jeg føler at jeg representerer min religion ved å bruke det, sier hun.

Hun synes det er problematisk at politikere ønsker å forby plagget.

– Jeg synes først og fremst at det er dumt. Fordi veldig mange har fordommer til islam og det å gå med hijab. Men hijab er mye mer enn alle disse fordommene, sier Aisha.

– Hvorfor det skal plage en tilfeldig hvit mann?

Asmaa mener det er stor forskjell på å forby plagg som uttrykker hat, og å forby religiøse plagg som hijab.

– Så lenge du ikke for eksempel bruker en t-skjorte hvor det står noe veldig hatefullt, det er en ting, men det å bruke bare generelle plagg, som for eksempel hijab, kan jeg ikke skjønne at fornærmer noen, sier hun.

Elevrådslederen er klar over at hijaben kan provosere enkelte, men mener det ikke er jentenes ansvar å tilpasse seg andres fordommer.

– Det er sterkt å ikke tilpasse seg andres hatefulle meninger.

Hun reagerer også på at menn ofte uttaler seg om hvorvidt hijab er undertrykkende for kvinner.

– Det er jo veldig ofte menn som sier det da. Og de kan ikke vite noe om det. Jeg kan liksom ikke skjønne hvorfor det skal plage en tilfeldig hvit mann at jeg bruker noe på hodet, liksom, sier Asmaa.

Kultur, ikke religion

Aisha forteller at foreldrene har introdusert henne for islam, men at det er hennes eget valg å bruke hijab. Hun ønsker også å gjøre foreldrene stolte og ser opp til moren, som selv bruker hijab.

– For meg er det viktigst for foreldrene mine at jeg er et godt menneske, og at jeg behandler alle med respekt og rettferdighet.

Aisha anerkjenner at det også er viktig for foreldrene hennes at hun bruker hijab, men at det ikke er noen form for tvang. Hun mener det er viktig å skille mellom religiøs overbevisning og sosialt press.

– Det er jo absolutt ikke det islam sier, at foreldrene skal tvinge et barn å ha på hijab, men noen ganger handler det mer om status enn religion.

Tiendeklassingen forteller om en kultur med usynlig konkurranse mellom enkelte innvandrerfamilier, der det kan handle om hvem som er flinkest til å oppdra gode muslimer, eller hvem som oppnår mest suksess.

Dette presset kan også påvirke bruk av hijab.

– Det et handler om kultur og hvem som har best rykte. Å forby hijab fører ikke til at man slutter med de usynlige konkurransene, sier Aisha.

Har ikke opplevd press

Rektor Augestad forteller at Granstangen skole og lærerne ikke har opplevd at foreldre har lagt føringer for elevenes hijabbruk.

– Det har vi ikke opplevd, sier Augestad.

– Vi som skole har jo et mandat å fylle. Og vi skal sørge for at våre elever og ungdommer skal få den opplæringen de har krav på i tråd med norsk lov. Hvis hijab hadde vært til brems for det, eller kommet i veien for at vi kunne gjøre vår jobb som skole, så hadde det jo blitt problematisk. Men det gjør ikke hijab, understreker hun.

Når det gjelder skolens offisielle holdning, viser Augestad til opplæringsloven og regelverket for klær og plagg i skolen.

Men når det gjelder Frps forslag, er hun tydelig:

– Men det er klart, når du spør meg om hva jeg tenker om at Frp vil ha et forbud mot det, så tenker vi at det er veldig uklokt. Skolen skal være raus og tolerant. Her skal det være plass til alle elever.