Foto: KI bildet
Norge har fått ros for enkelte tiltak mot hatkriminalitet og diskriminering. Men i en ny rapport peker Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) på alvorlige mangler – fra politiets registrering av romer til rasisme i skolen og ulik behandling i helsevesenet.
Rapporten ble offentliggjort 28. oktober og bygger blant annet på ECRIs besøk i Norge i november 2025. Den gjennomgår utviklingen fram til 18. mars 2026.
Politiet registrerte opplysninger om over 650 romer
Et av de mest alvorlige punktene gjelder politiets registrering av sensitive personopplysninger om mer enn 650 romer. Opplysningene ble samlet inn i forbindelse med etterforskning av 14 personer.
Datatilsynet fant ikke brudd på politiregisterloven. ECRI mener likevel at registreringen kan ha vært et tilfelle av etnisk profilering, og at det rettslige grunnlaget må undersøkes grundigere. Kommisjonen anbefaler en uavhengig gransking av politiets overvåking, datainnsamling og etterforskningspraksis som berører romer.
ECRI ber også om nulltoleranse for antiziganisme og diskriminering av romer i politiet. I tillegg anbefaler kommisjonen et landsdekkende system for å registrere identitetskontroller, trafikkontroller og grensekontroller, slik at mulig forskjellsbehandling kan avdekkes.
Justis- og beredskapsdepartementet avviser behovet for en uavhengig gransking. I rapportens vedlegg skriver departementet at politiet allerede har en tydelig nulltoleransepolitikk. Det mener også at rapporten ikke viser konkrete eksempler på negativ politiatferd som begrunner granskingen.
ECRI mener på sin side at opplysningene om registreringen reiser alvorlige etiske og juridiske spørsmål, og kan ha svekket tilliten i rommiljøet.
Mange saker om mobbing, men mangelfull oversikt
Kommisjonen er også bekymret for rasisme og mobbing i skolen. ECRI viser til at foreldre meldte inn rundt 1000 saker om mobbing til statsforvalterne hvert år. Skolene har ikke en generell plikt til å registrere alle mobbesaker eller opplyse om mobbingen har rasistisk bakgrunn.
I en undersøkelse om møter med Oslo kommunes tjenester svarte 38,9 prosent av dem som hadde vært i kontakt med skole eller andre utdanningsinstitusjoner det siste året, at de hadde fått dårligere behandling på grunn av etnisk eller nasjonal bakgrunn, hudfarge eller religion. Tallene gjelder respondentene i undersøkelsen, ikke alle elever i Norge.
ECRI viser også til at lærere og skoleledere har fortalt at de mangler gode verktøy for å håndtere rasisme. Noen elever opplevde at klager på diskriminerende språk ikke ble tatt på alvor.
Kommisjonen ber Norge innføre obligatorisk, praktisk opplæring for lærere og skoleledere. Opplæringen skal blant annet handle om antisemittisme, muslimfiendtlig rasisme og intoleranse mot LHBTI-personer. ECRI vil undersøke oppfølgingen innen 18 måneder.
Kunnskapsdepartementet skriver i rapportens vedlegg at arbeidet mot rasisme og diskriminering allerede er en sentral del av norsk skole. Departementet viser til læreplanen, lovverket og ulike støtteordninger, og sier at arbeidet skal videreutvikles.
Krever nasjonal plan for likeverdige helsetjenester
Også i helsevesenet mener ECRI at Norge mangler en samlet og godt finansiert innsats. Kommisjonen viser til erfaringer med nedlatende behandling av pasienter med minoritetsbakgrunn og til helseansatte som har blitt avvist av pasienter på grunn av etnisk eller religiøs bakgrunn.
I en undersøkelse om Oslo kommunes tjenester svarte 37,5 prosent av respondentene som hadde brukt helsetjenester det siste året, at de hadde blitt behandlet annerledes på grunn av etnisk eller nasjonal bakgrunn eller hudfarge.
Rapporten trekker dessuten fram eksempler på at pasienter ikke fikk tydelig informasjon før behandling. I noen tilfeller ble operasjoner utsatt fordi pasienter ikke hadde fått klar beskjed om at de måtte faste. ECRI peker også på manglende tilgang til kvalifiserte tolker, særlig utenfor de største byene.
Kommisjonen ber regjeringen utvikle en nasjonal strategi for likestilling og inkludering i helsetjenesten. Den skal ha tydelige mål, konkrete tiltak, samordning mellom myndighetene og egne budsjettmidler. Dette er den andre anbefalingen ECRI vil følge opp etter 18 måneder.
Hatefulle ytringer og diskriminering kan være vanskelig å klage på
I 2024 registrerte politiet 1172 hatkriminalitetssaker. Om lag 58 prosent var knyttet til hudfarge eller etnisitet. ECRI viser samtidig til at bare 44 prosent av sakene ble oppklart det året.
Kommisjonen mener også at mange saker aldri blir meldt. I en undersøkelse blant LHBTI-personer svarte 40 prosent at de hadde opplevd hatkriminalitet de siste to årene. Av disse hadde bare åtte prosent meldt fra til politiet. ECRI peker på lav tillit til politiet som en mulig grunn.
Rapporten ber Norge prioritere etterforskning og påtale av hatkriminalitet og arbeide systematisk for å bygge tillit, særlig blant LHBTI-personer, romer og romanifolk/tatere. Den anbefaler også at Norge lager en egen nasjonal handlingsplan mot hat og diskriminering rettet mot romer og romanifolk/tatere. Disse gruppene mangler en egen handlingsplan, ifølge rapporten.
ECRI mener dessuten at kostnadene kan hindre diskriminerte i å få prøvd sakene sine. Det er gratis å klage til Diskrimineringsnemnda, men en person som tar saken videre til domstolene, risikerer å måtte betale motpartens kostnader. Nemnda hadde 817 ubehandlede saker da ECRI besøkte Norge, og gjennomsnittlig behandlingstid var 13,3 måneder i januar 2026. Kommisjonen anbefaler en ordning som gjør juridisk hjelp og rettslige gebyrer tilgjengelige uten at den som klager, må bære kostnadene.
ECRI peker også på framskritt
Rapporten trekker fram flere tiltak Norge har satt i gang, blant annet et nasjonalt kompetansemiljø for hatkriminalitet i politiet, handlingsplaner mot antimuslimsk rasisme og antisemittisme og tiltak for å rekruttere flere flerspråklige ansatte i skolen.
Samtidig mener ECRI at flere av handlingsplanene mangler tydelige mål, tidsfrister, finansiering og klare ansvarsforhold. Kommisjonen anbefaler også at hatlovgivningen uttrykkelig beskytter mot diskriminering på grunn av språk og statsborgerskap.
ECRI er et uavhengig menneskerettighetsorgan under Europarådet. Rapporten er en gjennomgang av norsk politikk og praksis, ikke resultatet av en egen etterforskning av enkeltsaker. Kommisjonen bygger vurderingene på dokumentasjon, forskning og møter med myndigheter, fagfolk og berørte grupper.
