- Oppvekst i to multietniske boligområder i Oslo - 06.11.2003
Undersøkelsen er gjennomført i to av de mest multietniske boligområdene vi har i Oslo, et drabantbyområde og et sentrumsområde.
I begge områdene er barn og ungdom med norsk bakgrunn i mindretall, mens de som har pakistansk bakgrunn er i flertall. Utover disse to gruppene er det stor variasjon, men det kan virke som det er større variasjon i drabantbyen enn i sentrum. I de to områdene er det tatt kontakt med 6. klasser og 10. klasser. Fordelen med å gå gjennom grunnskolen er at de aller fleste elevene bor i skolens nærområde, dvs. at de både bor i og går på skole i det samme multietniske miljøet. Elevene har deltatt i gruppearbeid om tema og 10 elever og fem foreldre fra hver klasse har deltatt i samtaleintervju.
6. klassingene har i tillegg skrevet stil og tatt bilder i relasjon til tema.
Praksis
Utgangspunktet for studien har vært at man på bakgrunn av egne erfaringer med å inngå i et multietnisk miljø og refleksjoner rundt disse erfaringene, utvikler holdninger til andre mennesker med lik og ulik bakgrunn som en selv. Et viktig fokus i undersøkelsen har derfor vært hva slags praksis barn og ungdom har i forhold til andre med lik og ulik bakgrunn. Hvem er de sammen med, hva gjør de og hvor er de?
Det som kjennetegnet barne- og ungdomsmiljøene var at barn og ungdom gjorde mange forskjellige ting, på forskjellige arenaer og sammen med forskjellige personer i løpet av en dag. Det medførte at barn og ungdom inngikk i og forholdt seg til mange og ulike sosiale systemer over tid. To sentrale institusjoner var hjemmet og skolen. På skolene var både arbeidsform og verdigrunnlaget fokusert på, at barn og ungdom med ulik bakgrunn skulle fungere sammen. Det interessante var å se hva som skjedde på fritiden, om de valgte multietnisk eller trakk seg tilbake til egen gruppe. Et viktig funn var at ungdom med norsk bakgrunn fortsatte å velge en multietnisk omgangskrets etter som de ble eldre. I tillegg til at de hadde etablert vennerelasjoner, var begrunnelsen at det ga mer enn et mer homogent norsk miljø. Det de fikk var større mangfold i aktiviteter, de fikk oppleve andre kulturer gjennom venner og kamerater, og de fikk et dynamisk norsk fellesspråk som tok opp i seg ord og uttrykk fra de forskjellige morsmål.
Barn og ungdom i denne undersøkelsen valgte venner og omgangskrets etter følgende kriterier:
Samme oppvekstområde
Jo yngre man er, jo kortere går man. Både barna og ungdommene i denne undersøkelsen er i første rekke sammen med jevnaldrende som bor i samme område. Da de jevnaldrende har ulik bakgrunn, har også omgangskretsen variert bakgrunn. Det er bare barn og ungdom i den pakistanske gruppen som er mange nok til å velge utelukkende i egen etnisk gruppe, men få av dem gjør det. Unntaket er noen jenter på ungdomsskolen som lever i tradisjonelle familieforhold.
Opptatt av det samme
Et annet kriterium for å velge venner, er at en er opptatt av de samme tingene eller har de samme interessene. De som vil sparke fotball treffer hverandre i bakgården eller på ballplassen, uavhengig av bakgrunn og tildels også uavhengig av kjønn. Man treffes og blir kjent på trening, på Koranskolen eller en er venner med klassekamerater som gjør det samme som en selv. Det innebærer at en har venner på ulike arenaer og hvor det gjelder ulike regler for samhandling. Venner på en arena behøver ikke å kjenne vennene på en annen arena.
Felles verdier
Felles verdier innebærer at vennene og kameratene forstår det samme med å være venner. De har samme forståelse av å vise hverandre respekt og være lojal, av å lyve og sladre. Dessuten legger mange vekt på at de må ha samme humor og le av de samme tingene. De må kunne forstå hverandre uten å måtte forklare for mye.
Liknende hjemmesituasjon
Et annet forhold som spiller inn er at det må være praktisk mulig å være sammen. Det har derfor betydning at en har omtrent samme regler hjemme i forhold til utetider og hva en får lov til.
Et spesielt forhold ved disse barne- og ungdomsmiljøene, var at barn og ungdom hele tiden måtte ta konkret stilling. De kom opp i situasjoner som de måtte forholde seg annerledes til enn om de hadde vokst opp i mer homogene miljøer. Et konkret eksempel var feiring av bursdager. Den som inviterte måtte f.eks. være bevisst på serveringen i forhold til hvem en ønsket skulle komme. Et annet eksempel var religion. Barna og ungdommene tilhørte forskjellige religioner og retninger og hadde ulik grad av religiøsitet/ sekularitet. I grupper hvor barn og ungdom hadde ulik tro, var religion et ikke-tema. Det var ikke noe som ble snakket om. Religionstilknytning hadde liten eller ingen relevans for samvær på fotballbanen eller foran PCn.
Holdninger
Barna og ungdommene som er med i denne undersøkelsen opplever at det er normalt og ikke noe spesielt å bo i et multietnisk boligområde og ha venner med mange forskjellige bakgrunner. Det innebærer at de har stilt få spørsmål ved dette fenomenet, fordi det for dem oppleves som helt naturlig. De hadde liten kjennskap til begreper som omhandler det multietniske samfunnet, slik som integrering og flerkultur. Når de snakket om hverdagen sin var det likevel integrering i praksis det handlet om, ulike former for samhandling med andre, på kryss og tvers av bakgrunn.
I overveiende grad var både foreldre og barn positive til å vokse opp i multietniske boligområder i en multietnisk omgangskrets. Barn og ungdom ønsket også at deres egne barn skulle få en slik oppvekst, selv om de ønsket flere norske barn i bomiljøene. Flere norske ville gjøre det lettere for alle å snakke godt norsk. Foreldrene var spesielt opptatt av hvordan den multietniske omgangskretsen ga ungene deres praktisk lærdom i utvikling av respekt og toleranse for andre. Men, både foreldre og ungdom reagerte på hvordan bildet av ungdom av minoritetsbakgrunn ble fremstilt i media og hvordan de ble behandlet av politiet. De kjente seg ikke igjen i beskrivelsene og var engstelige for hvordan det mediaskapte bildet av ungdom generelt og av ungdom med minoritetsbakgrunn spesielt, kunne påvirke ungdommen negativt.
Også på en annen måte opplevde barn og ungdom konflikter med det omkringliggende miljøet. Mens de selv inngikk i en stort sett aksepterende omgangskrets, kunne de som ikke kjente dem være skeptiske og komme med negative slengbemerkninger. I de sammenhengene ble det ikke alltid opplevd som positivt å ha synlig, etnisk minoritetsbakgrunn. Man ble gjenkjent som innvandrer og kunne bli utsatt for ubehagelige situasjoner.
Multi-identiteter
Barn og ungdom i denne undersøkelsen fremstår med multi-identiteter. For hverandre blir de verken pakistanere, nordmenn eller tyrkere, men dette pluss mye mer. Ingen er like fordi alle er forskjellige, eller alle er like i den forstand at alle er forskjellige. I tillegg til bakgrunn, kjennetegnes de av å ha ulike og like interesser, trosoppfatninger og verdier, personlig historie, av hvordan de fremstår som venn eller kamerat, som medelev, som fotballspiller eller strikkhopper. De har mye felles og mye forskjellig. Det gjør at det blir vanskelig å støte noen bort fordi de er muslim, pakistaner eller nordmann, for ingen er bare det. Når de velger bort er det sjelden fordi noen har feil bakgrunn, men snarere fordi de ikke har nok felles å enes rundt.
Ved at disse barna og ungdommene opplever det multietniske som normalt, oppleves ikke de andre som fremmede selv om de ikke personlig kjenner hverandre. De er vant med å inngå i en multietnisk sammenheng. Når de velger venner handler det derfor ikke om å velge bort de med ulik bakgrunn, men snarere om å velge til seg det som oppleves som gjenkjennelig, slik som felles oppvekstmiljø, liknende interesser og verdier og liknende hjemmesituasjon.
Hudfarge og etnisk opprinnelse var gjenkjennelig og kjent, men det var lite relevant i omgangen barn og ungdom i mellom. Hudfargen hadde ingen betydning i forhold til hvor grei en var. Når barn og ungdom kjente hverandre, mistet de grove kategoriene sin betydning.
Politiske implikasjoner
Funnene fra denne undersøkelsen kan tyde på at barn og ungdom som vokser opp i og tar aktivt del i et multietnisk miljø, utvikler åpenhet og toleranse for mennesker med annen bakgrunn og andre preferanser enn dem selv. Dette er viktige kvaliteter i et samfunn som er basert på likeverd mellom alle borgere, uansett opprinnelse. Erfaringen kan videreføres. Det tyder på at multietniske boligområder er en fordel i forhold til politiske målsetninger om toleranse, åpenhet og forebygging av rasisme i det praktiske liv. En forutsetning er at man inngår i konkret samhandling med andre over tid. Konkret samhandling mellom mennesker kan oppnås gjennom å etablere eller videreutvikle arenaer og møtesteder, hvor mennesker i alle aldre og av alle bakgrunner møtes som likeverdige; i bomiljøene, på arbeidsplasser og i organisasjonslivet. Blant dem som ikke opplever det multietniske som normalt eller gunstig, skjer ikke dette av seg selv. Det vil være behov for offentlig innsats for å legge til rette for kontakt og samhandling der folk bor. Dette handler både om å påvirke eksisterende organisasjoner og institusjoner til å bli mer inkluderende og om å legge til rette for f.eks. lokale møtesteder rettet mot en multietnisk befolkning.