Lengre botid gir norskere valgpreferanser

Utrops nylig publiserte tall viser at minoritetsvelgere har mer til felles med norske velgere, og at enkelte grupper i særlig grad vil stemme blått.

Valgforsker Anders Todal Jenssen, har fått tilgang til
Utrops ferske valgmeningsmåling blant minoriteter. Han er ikke forbauset over at såpass mange
potensielle velgere fra enkelte grupper kunne tenke seg å
stemme på Frp.

– Undersøkelsen ble besvart av
folk som har bodd lenge nok i Norge til å kunne stemme. Og vi
vet fra ulike studier at jo lengre folk med minoritetsbakgrunn bor i
Norge, desto større er sjansen for at de vil ta opp nordmenns
politiske vaner og holdninger, sier Jenssen, som er professor ved fakultetet for samfunnsvitenskap og
teknologiledelse ved NTNU.

Mørkeblå nordamerikanere

 
Foto : svt.ntnu.no

Todal Jenssen trekker
også frem nord-amerikanske innvandrere som en av årsakene
til at Frp gjør det såpass bra i meningsmålingen.


Vi ser særlig at folk fra USA har tendens til å stemme
blått. Et flertall av de som bor i Norge er republikanere og
vil naturlig nok identifisere seg med Frp, siden de ligner mest på
hverandre rent politisk.

Fargeblindt og allmenngyldig
– Andelen etnisk norske
velgere som har innvandringspolitikk, asyl og integrering som fremste
valgsak, er ikke så høy som man har inntrykk av, og at andre
saker er viktigere. Og samtidig blir typisk “norske”
valgsaker, som for eksempel utdanning ansett som en
prioritet blant minoritetsvelgere. Det er fordi utdanning igjen sees på som en viktig
nøkkel i integreringsprosessen. Så vi kan si at “viktige
valgsaker” er relevante for både etniske norske velgere og
langtidsboende med minoritetsbakgrunn.

Vil du også
hevde at det å involvere seg politisk er et sikkert adgangskort
til integrering?

– Etterhvert som flere får verv
og flere av minoritetsbakgrunn stemmer og interesserer seg, så
kan man si at politikken vil virke integrerende.