Foto: Claudio Castello
- Kunstnersamtale – I Was There - 30.01.2026
- Fra hemmelig hobby til MGP-finale - 29.01.2026
- – Kutt i sosialhjelp til flyktninger vil ramme barn hardest - 28.01.2026
Funnene ble lagt frem tidligere i sommer som del av HAILI-prosjektet (Handling for inkludering av LHBTIQ+-deltakere i introduksjonsprogram) er en satsing initiert av Oslo Voksenopplæring Servicesenter og Karriere Oslo.
Satsingen er organisert under Utdanningsetaten i Oslo kommune. Prosjektet mottar finansiering fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
Gjennom prosjektet skal man forbedre forholdene for LHBTIQ+ flyktninger og innvandrere i den tidlige integreringsfasen, med fokus på introduksjonsprogrammet.
– Gjennom prosjektet skal vi gjøre forholdene for skeive flyktninger bedre, og forskningen retter seg mot skoleledere. Vi prøver å bidra til kompetanseheving, til å få lærere og hjelpeapparat til å fungere bedre for de skeive elevene i introduksjonsprogrammet, sa Helene Fredriksen, HAILIs prosjektleder.
– Vi må forstå introduksjonsprogrammet som noe mer enn en formell arena. Her kan også nye kulturelle forståelser dannes, og gamle forståelsesmåter utfordres, sa hennes medarbeider Robert Ciovina.
Intervjuet skeive fyktninger og lærere
Fredriksen og Ciovina la frem statusrapporten på Det norske teatret, hvor de fortalte om arbeidsmetodene.
– Vi intervjuet skeive flyktninger om deres opplevelser i introduksjonsprogrammet, og avholdt to workshops, og et miniseminar. Vi snakket med lærere blant annet om hvordan introduksjonsprogrammet kan gjøres mer inkluderende. Vi snakket også med brukerorganisasjoner og helseinstanser.
Utsettes for mobbing
Samtidig som handlingsplanen ble lagt frem viser også statusrapporten at homofobi og transfobi gjør det vanskelig å lære språk og få statsborgerskap.
– Vi får ofte høre fra skeive flyktninger at de opplever at deres forventninger når det gjelder introduksjonsprogrammet ikke har blitt innfridd, sa Fredriksen.
Statusrapprotens tall viser at elever utsettes for sterk diskriminering fra medelever og manglende kompetanse blant lærere.
– Forskningen vår viser at mange opplever fobi, mobbing, avsky og mikroaggresjoner fra medelever i voksenopplæringen. Samtidig sier mange at det er lite straffesanksjoner fra skolens side overfor denne type oppførsel, og at de ofte ikke tør å si ifra. Folk vi har intervjuet tror at ansatte ofte ikke vet hva de skal gjøre i slike situasjoner.
Verre for synlige skeive
Ganske mange av elevene går “tilbake i skapet” grunnet situasjonen.
– Noen av elevene vi intervjuet er synlig skeive, bryter med kjønnsnormene, og har ikke mulighet til dette.
Statusrapporten viser også utfordringer knyttet til bruk av tolker.
– Mange av de vi møter forteller om dårlige erfaringer med bruk av tolk tidligere i prosessen. Mange sier også at de har utfordringer med å tilegne seg norsk språk.
Lite kompetanse
En del faller også ut av opplæringen, noe Fredriksen kalte foruroligende.
– Vi tenker at dette er et funnene det må gjøres noe med. Når folk ikke får fullført introduksjon og språkopplæring kan man risikere å havne utenfor samfunnet, med rus og andre problemer knyttet til et utenforskap.
Statusrapporten viser også lite kompetanse om temaet kjønnsmangfold blant ansatte i voksenopplæringen.
– Noen ganger er det også problematisk å ta dette opp blant ansatte. Samfunnskunnskap og foreldreveiledning er heller ikke tilpasset skeive liv og behov. Vi tenker at skeive flyktninger kan ha behov for tilpasset helseinformasjon, spesielt om kjønnsidentitet. Vi ser også at mye av helsematerialet som er knyttet til introduksjonsprogrammet oftest er heteronormativt rettet, og snakker om skeive som “de andre”. Spesielt alvorlig ser vi på at skeivt tematikk hoppes over, selv om det er del av pensum, sa Ciovina.
– Introduksjonsprogrammet blir i praksis ikke likeverdig, er gjennomgående innrettet for heterofile, og er noe vi må ha fokus på fremover, sa Fredriksen.
Oslo-ordfører bekymret
Oslo-ordfører Anne Lindboe, som var på lanseringen, uttrykte bekymring over funnene, og ser utviklingen i internasjonale trekk.
– Vi ser at USA begrenser transpersoners rettigheter, og at i et EU-land som Ungarn har Pride-paraden blitt bannlyst. Vi må omsette bekymringen til konkret handling, spesielt siden offentlig ordskifte er med på å forme politikken og holdningene. I byen vår har vi et ansvar for å stå opp imot holdningene som vokser frem i noen miljøer, og menneskerettighetene skal være ukrenkelige. HAILI-prosjektet setter et viktig fokus på særskilte utfordringer skeive flyktninger møter i samfunnet.
Ulike flyttemønstre
Seniorrådgiver hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Mette Ommundsen snakket om jobbe med uttak av skeive kvoteflyktninger.
– Noen ønsker å bo i steder i Norge hvor det er et større skeivt miljø, og hvis det er kapasitet prøver vi å få til bosetting i en større kommune. Vi har også de som ønsker å flytte til mindre steder for å unngå personer med samme landbakgrunn.
Ifølge henne bør alle som jobber på feltet se på HAILI-prosjektets funn.
– Vi ser dette som del av vårt arbeid mot negativ sosial kontroll, og at skeive flyktninger er spesielt utsatte.
– Vanskelig å ikke bli berørt av informantene
Hasti Sharifi Endestad fra Likestillingssentret har selv gjort liknende forskning med skeive flyktninger på eget morsmål.
Sterk tillitsmangel
Intervjuobjektene fortalte Sharifi om tillitsmangel overfor majoritetsnordmenn og egne landsmenn som er heterofile.
– Nordmenn med majoritetsbakgrunn opplevdes som autoritære, som folk som kunne avgjøre om de fikk bli i Norge.
