«Jeg tenker på venninner i hjemlandet»: Brukermedvirkning for treffsikre helsetilbud til unge flyktninger og asylsøkere

Ukrainske flyktninger på flukt. Antallet ventes å fortsette å øke i 2023. Foto: Arorae - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=116304633
Det er kke alltid er lett å snakke om vanskelige sider ved det å være ung flyktning eller asylsøker.
Foto: Foto: Arorae - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=116304633
Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om unge flyktningers behov for helsehjelp i Norge. Brukermedvirkning er grunnleggende for å oppnå treffsikre tjenestetilbud. I forsknings- og utviklingsprosjektet InvolveMENT er derfor representanter for unge flyktninger og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) helt sentrale bidragsytere i planlegging og gjennomføring av forskning, tjenesteutvikling og formidling.

Medforfattere:
Kaynat Sohrabi (representant unge flyktninger, student ved Universitetet i Oslo)
Eli Sandsgård-Hilmarsen (stipendiat, Universitetet i Stavanger)
Helle Håve Stangeland (postdoktor, Universitetet i Stavanger)
Petter Viksveen (prosjektleder og førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger)
Belinda de León (administrativ leder, SEIF – Selvhjelp for innvandrere og flyktninger)

InvolveMENT-prosjektet støttes av Norges forskningsråd (prosjektnr. 336307) og ledes av SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, Universitetet i Stavanger. Målet er å styrke den psykiske helsen til unge med minoritetsbakgrunn. De unges helsestrategier, erfaringer med helsetjenester og perspektiver på behov og nyttige tilbud kartlegges i spørreundersøkelser og dybdeintervjuer. Forskningen danner grunnlag for at digitale lavterskeltilbud som chat, telefon og selvhjelpsverktøy kan tilpasses for å møte unge med minoritetsbakgrunn sine selvdefinerte behov og ønsker. Ved å inkludere brukerperspektiver gjennom hele forskningsprosessen sikrer vi at de unges perspektiver blir hørt og tatt med i tjenesteutvikling, i tråd med barn og unges rettigheter nedfelt i FNs barnekonvensjon.

SEIF: brukermedvirkning fra frivillig sektor

SEIF er en frivillig, uavhengig organisasjon som hjelper nye borgere med å finne fram i det norske systemet og løser problemer via prinsippet om hjelp til selvhjelp. Dette inkluderer utfylling av skjemaer, forklaring av offentlige vedtak, henvisning til rette offentlige instans, oppfølging av saker og utforming av klager på avslag på søknader. SEIF har gjennom 40 år bygget kompetanse og tillit i møter med unge med bakgrunn som flyktninger og asylsøkere som trenger bistand, råd og veiledning, for eksempel om bruk av helsetjenester. Gjennom direkte kontakt med de unge får SEIF førstehåndsinformasjon om behov for tilpassede helsetjenester. Møtet med en ny kultur kan være utfordrende, og noen unge opplever tvang, vold og negativ sosial kontroll som kan ha negative helsemessige konsekvenser. Unge som kommer i kontakt med SEIF blir møtt av ansatte med kulturkompetanse og personlige erfaringer, og spørres om hva de vil. Samarbeidet mellom de unge og SEIF bidrar til bevisstgjøring om rettigheter og rettsvern, som SEIF ser som avgjørende for integrering og trygghet.

SEIF praktiserer altså medvirkning som prinsipp, og har en unik kompetanse om, og relasjon til, den sammensatte gruppen av unge med bakgrunn som flyktninger og asylsøkere i Norge. I InvolveMENT bidrar SEIF med brukerkunnskap i alle faser: prosjektplanlegging, rekruttering, forskningsformidling og tiltaksutvikling.

Unges erfaringer: «Jeg tenker på venninner i hjemlandet»

Unge representanter med bakgrunn som flyktninger og asylsøkere fra ulike krigsrammede land i verden bidrar også i alle faser av InvolveMENT. De sier at deres største motivasjon for å medvirke er at de kan være en stemme for andre unge og bidra til utvikling av tjenester i det norske samfunnet som er tilpasset for å møte behovene til unge med minoritetsbakgrunn. Det kan være utfordringer knyttet til å være en ung person med bakgrunn som flyktning og skulle bidra med brukermedvirkning. En særlig utfordring er at det ikke alltid er lett å snakke om vanskelige sider ved det å være ung flyktning eller asylsøker. Å medvirke i InvolveMENT innebærer ikke at de ungeforventes å dele sin egen historie, men at de bringer inn perspektiver som gir innsikt i behov og ønsker til gruppen av unge med bakgrunn som flyktninger og asylsøkere. Medvirkning kan likevel bringe tilbake følelser og opplevelser, for eksempel rundt det å leve i krig og ha opplevd store personlige og samfunnsmessige utfordringer. En av representantene forklarer dette slik: “Jeg tenker på venninner i hjemlandet. De har ikke rett til å gå på skole, få utdanning, få jobb…”

Samtidig sier representanter at de føler seg frie til å bidra med det de ønsker å si noe om i rollen som representant. De opplever at deres stemmer blir hørt og respektert. En personlig fordel med å være representant i et forskningsprosjekt som InvolveMENT sier de er å være del av et fellesskap som jobber mot et felles mål om bedre psykiske helsetjenester for unge med minoritetsbakgrunn. Deltakelse kan også bidra til å bygge kompetanse. En av representantene sier: "Jeg har lært masse og fått mer innsikt i hvordan systemet fungerer og hvordan endringer skjer… Å være representant er en fin erfaring å ha på min CV”.

Forskernes etiske ansvar

Forskerne har det etiske ansvaret for at representanter som medvirker i InvolveMENT ikke skal føle at deres rolle blir uklar og at medvirkning oppleves som belastende.. Det er viktig å skape et samarbeid som bygger på tillit, slik at representantene kan føle seg komfortable med å sin mening og bestemme hvor mye de ønsker å dele av egne erfaringer. Dersom deltakelse i InvolveMENT vekker vanskelige tanker eller følelser har prosjektet en beredskap for dette, ved at representantene kan snakke med forskerne eller de kan ta kontakt med helsepersonell som de får kontaktinformasjon til når de går inn i prosjektet.

Brukermedvirkning er nøkkelen!

Ut fra erfaringene vi forfattere har gjort oss som representanter og forskere i InvolveMENT-prosjektet, mener vi at brukermedvirkning er nøkkelen og bør stå helt sentralt i forskning som involverer unge med bakgrunn som flyktninger og asylsøkere. Det er mange unge som sliter i Norge i dag, og for flyktninger og asylsøkere kan det å oppsøke helsetjenester oppleves som en stor belastning fordi tjenestene så langt i svært liten grad er tilpasset deres behov. Denne barrieren kan i verste fall føre til dårligere helse. Brukerbasert, treffsikker forskning og tjenesteutvikling kan bidra til bedre helse og kulturelt trygge helsetjenester. Dette innebærer at helsetjenester er kulturelt tilpasset og at ansatte i offentlige og frivillige tjenester er åpne og reflekterer over egne verdier, holdninger og praksis. For å oppnå tjenester som oppleves som treffsikre og kulturelt trygge er medvirkningsinnsatsen til unge representanter og representanter for frivillige organisasjoner som SEIF i forsknings- og utviklingsprosjekter som InvolveMENT helt uvurderlig.