Når alle naboer blir fiender – og retten til selvforsvar blir et dekke for nye overgrep

Det kanskje mest ironiske – og farligste – er at Israels eskalering kan ha styrket det iranske lederskapet.
Nå er det nok. Vi forventer at Norges statsminister sier STOPP.

Det norske folk er ikke blinde. Vi ser barn som bæres ut av ruiner i Gaza. Vi ser et folk lide under okkupasjon, og vi ser mennesker som lever i frykt. Vi ser en verden som destabiliseres av militær aggresjon – og vi ser at Norge fortsatt svarer med unnvikende diplomatisk tåkeprat.

Nå er det nok. Vi forventer at Norges statsminister sier STOPP.

En krigsmaskin uten stans

Israel fremstiller seg som en beleiret stat i konstant selvforsvar. Men kartet forteller en annen historie: Israel drevet angrepskrig mot nesten alle nabolandene – og mer til.

  • Jordan – 1948, 1967 og grensekrenkelse senest i 2025
  • Libanon – Invasjoner i 1978, 1982, full krig i 2006, og nye angrep i juni 2025.
  • Syria – Luftangrep siden 2013.
  • Irak – Bombeangrep i 1981.
  • Iran – 13. juni 2025
  • Palestina – Langvarig okkupasjon og stadige angrep: 2008, 2012, 2014, 2021, og fra 7. oktober 2023 til i dag.

Dette er en angripende stat i hyppig militær konfrontasjon.

7. oktober og den brutale etterdønningen

Terrorangrepet 7. oktober var et brutalt angrep på sivile mål, og kan ikke forsvares. Samtidig har Israels påfølgende angrep mot Gaza vært utenfor alle proporsjoner, grusomme, og helt uakseptable. Et helt folk sultes ut, og i matkøene skytes de ned. Nylig har ytterligere minst 29 mennesker blitt drept – selv etter at en fasevis va penhvile skulle ha tra dt i kraft.

Krig mot Iran

Iran har til tross for trusler og friksjon, ikke ga tt til direkte krig. Det var Israel som 13. juni 2025 gikk til et uprovosert luftangrep inne pa iransk jord.

Dette markerer et historisk skifte: En atommakt angriper et annet lands kjernefysiske infrastruktur – og hevder retten til det, uten FN-mandat og uten støtte i folkeretten.

Med på lasset USA. Når både Israel og USA fremstiller dette som “sikkerhetspolitikk”, viser det i realiteten et annet mål: dominans, ikke fred. Det er hensynsløst maktbruk forkledd som «stabilitet».

De siste ukene har krigen gått inn i en ny og farligere fase. USA har gått til åpent angrep pa iransk jord, med tunge bombefly og missiler.

Iran svarte med rakettangrep mot amerikansk base i Qatar og missiler mot israelske mål.

Israels angrep kan styrke det iranske regimet

Det kanskje mest ironiske – og farligste – er at Israels eskalering kan ha styrket det iranske lederskapet. Folket slutter rekkene bak regimet. Det israelske som skulle svekke iransk innflytelse, kan i praksis hatt motsatt effekt.

En atommakt uten tilsyn

Mens Iran har vært under IAEAs strenge inspeksjoner og aldri har produsert atomvåpen, er Israels atomarsenal fortsatt et tabu. Estimater antyder 90–400 stridshoder, levert via missiler, kampfly og uba ter.

Israel står utenfor Ikke-spredningsavtalen, har nektet enhver form for innsyn, og nyter likevel stor vestlig støtte. Hvor er kravet om åpenhet? Hvor er trusselvurderingen?

Hvorfor ta ler vi dette?

Na r ordene blir meningsløse

Den 19. juni skrev statsminister Jonas Gahr Støre pa Facebook at han hadde formidlet “et tydelig budskap om tilbakeholdenhet” til Netanyahu. Han ber begge sider dempe seg. Etterfølgende dager sier vår statsminister det samme i nyhetene. Men i møte med asymmetrisk makt, militær overlegenhet og villet eskalering er slike uttalelser ikke nok.

Tåler vi mer fra Israel enn fra andre agressorer, fremstår vi ikke engang nøytrale.

Dette krever vi nå:

Politisk ryggrad, fremfor diplomatiske standardfraser

  • Oljefondet ma ut av selskaper som profitterer pa folkerettsbrudd og okkupasjon.
  • Norge ma støtte ICC fullt ut, også i etterforskningen av israelske krigsforbrytelser.
  • Norge ma kreve innsyn i Israels atomprogram
  • Vi må fordømme USAs angrep på Iran som brudd pa folkeretten – ikke vente på at andre sier det først.
  • Vi må kreve en umiddelbar og reell våpenhvile, både i Iran og pa Gaza – som respekteres av alle parter og overvåkes internasjonalt.
  • Gå i front i FN for a hindre ytterligere atomeskalering.

Appell ogsa til Iran

Denne konflikten kan ikke vinnes med hevn.

Vi appellerer også til Iran: Dere må stanse angrep på sivile mål, respektere våpenhvileavtaler, og trekke regionen tilbake fra kanten av en større krig.

Vis styrke ved å velge dialog

Velg ikke makt over moral.

Når stillhet blir samtykke

Det norske folk ber ikke om balanse. Vi ber om rettferdighet. Når Israel fører krig mot nesten hele regionen, nekter innsyn i atomvåpen og ignorerer folkeretten, og når USA slipper bomber uten FN-mandat – da er det ikke lenger rom for “nøytralitet”.

Stopp okkupasjonen.
Stopp angrepene.
Og stopp dobbeltmoralen.