Foto: Privat
- Ny kampanje tar oppgjør med hatprat i norske klasserom - 04.12.2025
- Osman hjelper andre med psykisk helse - 03.12.2025
- Film om komplekse menneskelige relasjoner - 03.12.2025
Leder i MINORG. Qasim Ali, minner om at dette ikke står alene – men inngår i en lang og alvorlig rekke av angrep rettet mot muslimer og moskeer i Norge.
– I ett lite stykke norsk muslimsk historie ser vi nå det fjerde angrepet rettet direkte mot muslimer i Norge. Moskeer har vært terrormål flere ganger de siste 15 årene. Og ser vi enda litt tilbake, finner vi allerede i 1985 bombeangrepet mot Noor-moskeen på Frogner i Oslo, sier Qasim Ali, leder i MINORG.
Voldsekstremisme som kunne ha blitt stoppet
En tysk statsborger med serbisk familiebakgrunn er siktet for drapet. Ifølge siktede, som selv ved flere ganger skal ha uttrykt høyreekstreme sympatier, var drapet “politisk motivert”.
Tysk-serberen skal ha allerede i mars ha vært i PSTs søkelys.
Qasim Ali viser til at 18-åringen som nå er siktet, hadde som ønske og/eller konkret mål å angripe en moské etter drapet, slik som terrordømte Philip Manshaus og Anders Behring Breivik tidligere har uttrykt.
Videre peker han på at mønsteret gjentar seg:
– Enda en gang ser vi det samme: En islamofob høyreekstremist, kjent av PST fra før, men uten at man har grepet inn. Både i dette tilfellet og med Manshaus kom det bekymringsmeldinger. Også Breivik kunne ha blitt stoppet – han kjøpte store mengder kunstgjødsel til bomben sin, og tollvesenet varslet PST. Likevel skjedde ingenting, sier Ali.
– Bare i fjor gikk PST ut og advarte mot en ung gutt fra Øst-Europa som hadde pekt ut flere moskeer i Oslo som mulige mål. Ifølge PST har moskeer ved flere anledninger vært terrormål, men heldigvis er flere planer blitt avverget. Dette viser at trusselen er reell og vedvarende, sier han.
Normalisering av hat
Han viser også til andre grupper, og deres normalisering av hat.
– SIAN har de siste årene også gjentatte ganger forsøkt å tenne på koranen foran moskeer, ofte foran barn og unge. Dette skaper frykt blant muslimske barn og utrygghet hos deres foreldre. Vi kan ikke akseptere at at dette hatet normaliseres, sier Ali.
Han understreker at en viktig grunn til at islamofobe terrorister går under radaren, selv etter gjentatte varsler, er at anti-muslimsk rasisme er blitt normalisert.
– Islamofobe troper og utsagn er en del av den politiske diskursen i Norge, både i media og blant toppolitikere. Det er ikke et marginalt fenomen. Dermed blir unge hvite menns menneskefiendtlige holdninger bagatellisert på en måte man aldri ville gjort dersom det var muslimske menn, sier Ali.
Klar dobbelstandard
Han trekker fram en tydelig dobbeltstandard i hvordan samfunnet reagerer:
– La oss snu på det: Hvis en 18-årig muslimsk gutt hadde drept en hvit jødisk pedagog, og deretter dratt mot en synagoge for å drepe flere, kan vi være sikre på at reaksjonene hadde vært helt annerledes. Vi ville sett umiddelbare nasjonale markeringer, støtteerklæringer fra politikere og massiv oppmerksomhet i mediene. Fokuset hadde vært på jihadistens ideologi. Men når muslimer rammes, uteblir de fete overskriftene om islamofobisk terror, sier Ali.
Han peker videre på den politiske konteksten:
– Høyresiden i Norge har i flere tiår spredd anti-muslimsk rasisme. Høyre-regjeringens statsstøtte til Hege Storhaugs nettsted Human Rights Service (HRS), Frps snakk om “snikislamisering” og KrFs forslag om å verditeste muslimer er bare noen få eksempler. Samtidig forsvarer disse miljøene en stat som begår folkemord mot palestinerne. Dette bør være alarmerende for enhver, sier Ali.
– Etter 22. juli tok vi aldri et reelt oppgjør med islamofobien som drev Breivik. Tvert imot ble partiet hans, Frp, gjort stuerent og gitt regjeringsmakt, sier Ali.
– Viktig med et oppgjør
Han avslutter med en tydelig oppfordring:
– La oss lære av fortiden og ta et oppgjør med den idéverdenen og politikken som terroristene Breivik, Manshaus og siktede i Kampen-drapet representerer. Det holder ikke å si at drapet på Juhar var trist og kondolere – vi må mobilisere til motstand mot hatretorikken og politikken som banet vei for hennes mord.
Velger å ikke svare
Utrop har kontaktet flere av de som er navngitt i kritikken og koblingen til Kampen-drapet. Frontfigur i HRS, Hege Storhaug, velger å ikke svare:
– Vi har viktigere ting å gjøre. Synes for øvrig det er merkelig at dere trykker slike utdaterte og eldgamle meninger/holdninger. Men dere trenger vel å fylle spaltene.
– Usanne og useriøse koblinger
Frp avviser sterkt de ideologiske koblingene til Kampen-drapet fra MINORG-lederen.
– Vi ser på drapet på Tamina Nibras Juhar som dypt tragisk, og våre tanker går til hennes etterlatte og pårørende. Politisk motivert vold er fullstendig uakseptabelt, og ingen skal oppleve at det er utrygt å gå på jobb i Norge, sier Helge Fossum, assisterende generalsekretær, til Utrop.
Fossum sier påstandene om FrP er åpenbart usanne og useriøse.
– Vi tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion, legning eller etnisk opprinnelse, og vi vil verne om de rettighetene som Grunnloven legger opp til, som eiendomsrett, næringsfrihet, personlig frihet, ytringsfrihet, trosfrihet og organisasjonsfrihet. Det å påpeke utfordringer ved integreringen i Norge er ikke i strid med disse prinsippene. Det må være mulig å diskutere reelle samfunnsutfordringer uten å få denne type beskyldninger.
– Lav saklighetsnivå
Lars Thorsen i SIAN kaller på sin side koblingene fra Ali når det gjelder SIAN for “lite saklige”.
SIAN-lederen har i årevis vært kjent for sine koranbrenninger.
– At Ali nevner SIAN sin fredelige lovlige politiske agitasjon i samme åndedrag som reelle terrorhandlinger, forteller alt man behøver å vite om hans saklighetsnivå og politisk motiv. Mannen vil avskaffe ytringsfrihet og alle andre menneskerettigheter som strider mot sharia.
– Hva slags belegg har du for å si noe slikt?
– La oss lære av 1400 års mørk fortid og ta et oppgjør med den idéverdenen og politikken som er definert av koranens forfatter, praktisert av islams oppfinner og alle som har sverget troskap til hans islamversjon.
– Velbegrunnet frykt
SIAN-lederen mener man heller ikke kan anvende et begrep som “fobi” i denne sammenhengen.
– Ali hevder at islamofobien har slått rot i Norge. Regjeringen har i likhet med for eksempel tenketanken Runnymede i Storbritannia slått fast at en “faktabasert begrunnet frykt for islam” ikke omfattes av begrepet islamofobi. Ali ønsker av strategiske årsaker ikke å differensiere mellom ugrunnet (unfounded) og velbegrunnet frykt for at muslimer skal oppføre seg slik profet og teologi befaler.
Thorsen mener også det er feil å blande inn 22. juli-terrordømte Anders Behring Breivik inn i debatten i kjølvannet av Kampen-drapet:
– Utsagnet om at Breivik var drevet av islamofobi er helt feil. Han hadde inngående kjennskap til islams teologi og empiri, og hans avsky for islam hadde dermed intet med fobi å gjøre. Samfunnsaktører som har ansvar for å beskytte befolkningen mot terror må ikke la seg lure av Alis politiske aktivisme. Å bruke norske terrorister som sutteklut er forutsigbart, sett hen til Alis politiske motiver.
FAKTA
Fobi er en intens, urimelig og vedvarende frykt for spesifikke situasjoner, gjenstander, dyr, aktiviteter eller naturfenomener som ikke står i forhold til den faktiske faren.
Islamofobi, også kalt islamfobi og islamfrykt, er en ikke-medisinsk fobi som tilkjennegjør seg gjennom fordommer mot, stereotypier, hat mot eller irrasjonell frykt for islam og muslimer. Begrepet er omstridt og blir blant annet kritisert for å beskytte islam mot kritikk og sekularisme.
(Kilder: Wikipedia, Google AI)
