Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025 løfter fram yngre voksne, særlig unge kvinner, som en av gruppene som skiller seg tydeligst ut i rapporten. Samtidig viser rapporten at flere innvandrergrupper kommer svakere ut på psykisk helse, sosial støtte og ensomhet. Hver for seg er dette viktige funn. Sett sammen blir de også svært relevante for Utrop.
– Yngre voksne, og særlig unge kvinner, skiller seg ut med mer psykiske plager, søvnproblemer, ensomhet og større udekket behov for hjelp ved psykiske plager.
Rapporten slår altså ikke fast at unge kvinner med minoritetsbakgrunn alene topper alle belastninger. Men den viser at unge kvinner er en utsatt gruppe, samtidig som flere grupper med innvandrerbakgrunn oftere rapporterer psykiske og sosiale belastninger. Det er nettopp i dette krysset saken blir viktig.
Unge kvinner peker seg tydelig ut
I rapportens diskusjonsdel står det at unge voksne, særlig kvinner mellom 18 og 29 år, har høyest nivå av psykiske plager, depressive plager, symptomer på angst og ensomhet. Søvnproblemene er også høye fra den yngste aldersgruppen, særlig blant kvinner.
Rapporten viser også at psykiske plager er mest utbredt blant unge, og særlig blant unge kvinner. Blant kvinner er andelen høyest i alderen 18–29 år, mens nivået faller med økende alder. Det samme mønsteret finnes hos menn, men nivået er høyere blant kvinner.
Dette gjør unge kvinner til en hovedsak i rapporten. Det handler ikke bare om enkelthistorier, men om et mønster som går igjen på flere områder samtidig: psykisk helse, søvn, ensomhet og behov for hjelp.
Flere innvandrergrupper rapporterer mer belastning
Samtidig viser rapporten at personer født utenfor Norge, særlig personer født i Øst-Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika, oftere rapporterer noe dårligere psykisk helse enn personer født i Norge. De rapporterer også mer ensomhet og mer diskriminering. Personer fra vestlige land ligger på de fleste områder nærmere norskfødte.
Rapporten er særlig tydelig på sosial støtte og ensomhet. Der står det at innvandrere fra Øst-Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika skiller seg tydelig ut med lavere sosial støtte og høyere ensomhet. Hovedbildet er også stabilt fra 2020 til 2025, og disse gruppene ligger fortsatt høyere enn personer født i Norge når det gjelder ensomhet.
Når det gjelder psykiske plager, viser rapporten at kvinner fra Øst-Europa har høyest nivå. Også gruppen fra Afrika, Asia og Latin-Amerika ligger høyere enn kvinner født i Norge. Blant menn er nivået også høyest i Øst-Europa, mens menn fra Afrika, Asia og Latin-Amerika ligger over menn født i Norge.
Derfor er dette viktig for Utrop
Denne rapporten er ikke en ren innvandringssak. Men den er svært relevant for Utrop fordi den viser to sårbarheter som kan møtes i samme liv: det å være ung kvinne, og det å tilhøre en gruppe som oftere rapporterer svakere psykisk helse, mindre sosial støtte og mer ensomhet.
Rapporten sier ikke at alle unge kvinner med minoritetsbakgrunn har det vanskelig. Den sier heller ikke at denne gruppen alene er verst stilt. Men den gir et tydelig grunnlag for å stille spørsmål som angår mange i Utrops lesergruppe: Hvordan har unge kvinner med minoritetsbakgrunn det i studentmiljøer, i arbeidslivet og i møte med helsetjenestene? Hvem fanger opp dem som både kjenner på press, ensomhet og behov for hjelp? Dette er en journalistisk slutning bygget på to tydelige mønstre i rapporten.
Behov for hjelp er også en del av bildet
Rapporten viser ikke bare hvem som har det vanskelig. Den viser også hvem som ikke får hjelpen de trenger. Udekket behov for psykisk helsehjelp er mer utbredt blant yngre voksne, personer med vanskelig økonomi og enkelte fødelandsgrupper. Det betyr at belastningen ikke bare handler om symptomer, men også om avstand til hjelp.
Det er nettopp dette som gjør saken så sterk: Unge kvinner peker seg ut på flere psykiske indikatorer. Flere innvandrergrupper peker seg ut på sosial støtte og ensomhet. Og rapporten viser samtidig at psykisk helsehjelp ikke når like godt fram til alle.
Et tydelig varsko
Hovedkonklusjonen i rapporten er at helse og levekår varierer mer mellom grupper i befolkningen enn mellom fylker. Hvor du bor betyr mindre enn alder, kjønn, økonomi og fødelandsbakgrunn. Det gir også et tydelig signal til politikere og helsetjenester: Skal man forstå presset på unge i Norge i dag, holder det ikke å se på kjønn eller innvandrerbakgrunn hver for seg. Noen lever i skjæringspunktet mellom flere belastninger samtidig.
Rapporten bygger på selvrapporterte svar fra en digital undersøkelse. Rundt 28 prosent deltok, og svarprosenten var lavere blant yngre voksne og flere fødelandsgrupper. Det er et viktig forbehold. Samtidig skriver rapporten at hovedmønstrene går igjen på tvers av mange indikatorer.
