Britiske myndigheter omtaler nå antisemittisme som en akutt krise etter at to jødiske menn ble knivstukket i Golders Green i London 29. april. Angrepet etterforskes som terror, og regjeringen lover 25 millioner pund til økt sikkerhet rundt synagoger, jødiske skoler og forsamlingssteder, i følge Associated Press.
Golders Green er et av Londons mest kjente jødiske områder. Ifølge britiske medier ble de to mennene angrepet i et område der mange går synlig kledd som jøder. The Guardian skriver at lokalmiljøet nå spør seg om de i det hele tatt kan føle seg trygge i Storbritannia.
– Antisemittisme er en krise
Statsminister Keir Starmer har fordømt angrepet som dypt bekymringsfullt. Britiske myndigheter har samtidig varslet skjerpet innsats mot antisemittisme og økt vakthold ved jødiske institusjoner.
– Dette er ikke bare et angrep på to personer. Det er et angrep på tryggheten til et helt minoritetsmiljø.
Slik beskriver flere britiske kommentatorer og jødiske samfunnsrepresentanter situasjonen etter angrepet. Også lokale jødiske sikkerhets- og ambulansegrupper, Shomrim og Hatzola, var raskt på stedet da angrepet skjedde.
EU løfter saken
Samtidig diskuterte Europaparlamentet denne uken hvordan EU skal styrke kampen mot antisemittisme og beskytte jødisk liv i Europa. Bakgrunnen er blant annet brannstiftelse mot en synagoge i Rotterdam, en eksplosjon ved en jødisk skole i Amsterdam og en eksplosjon utenfor en synagoge i Liège.
Europaparlamentet understreker at antisemittisme og religiøst hat ikke har plass i Europa, og at både grunnleggende rettigheter og sikkerhet må beskyttes.
Et mønster, ikke enkelthendelser
Flere internasjonale medier peker på at Golders Green-angrepet kommer etter en rekke angrep mot jødiske mål i Storbritannia. Britisk politi har etterforsket flere brannangrep mot synagoger og jødiske institusjoner i London de siste ukene.
Community Security Trust, som registrerer antisemittiske hendelser i Storbritannia, meldte tidligere i år om 3700 antijødiske hendelser i 2025. Det var det nest høyeste tallet organisasjonen noen gang har registrert.
– Frykten handler ikke bare om det som har skjedd. Den handler om hva som kan skje neste gang.
Mer enn vakthold
EU-kommisjonen har allerede en egen strategi mot antisemittisme og for å styrke jødisk liv fram mot 2030. Strategien handler både om hatkriminalitet, sikkerhet, utdanning, Holocaust-minne og jøders mulighet til å leve åpent i Europa.
Men de siste hendelsene viser at spørsmålet nå er blitt mer akutt. Det handler ikke lenger bare om holdningsarbeid, men om fysisk sikkerhet.
Når jøder igjen må spørre om det er trygt å gå på skole, i synagogen eller gjennom eget nabolag, er det ikke bare minoriteten som er under press. Da testes hele demokratiet.
EUs byrå for grunnleggende rettigheter har tidligere dokumentert at mange jøder i Europa opplever at antisemittisme begrenser muligheten til å leve åpent som jøde. Rapporten viser at jødiske minoriteter fortsatt møter trakassering, diskriminering og sikkerhetsbekymringer, selv i land med sterke rettslige rammer.
