Historisk mangfold i ungdomspolitikken: – Vi må tørre å erkjenne at rasisme finnes

De tre har flere ting til sammen, de har innvandrerbakgrunn, de er nestledere i hver sin ungdomsparti og har stor engasjement for et mer inkluderende Norge.

Utrop møtte Ashish Kumar Bhargava nestleder i Senterungdommen, Najma Ahmed nestleder i Sosialistisk Ungdom og Nimrah Ramzan nestleder i AUF, utenfor Stortinget for å snakke om ulike temaer som Utrop sine lesere er opptatt av.

– Men føler de føler et press på å representerer sin minoritetsbakgrunn i partiet eller utenfor?

– Jeg føler at jeg representerer alle som er glad i sitt lokalsamfunn, uavhengig av bakgrunn, sier Ashish (20), politisk nestleder i Senterungdommen. Han er født og oppvokst i Eidsvoll, med far fra India og mor med indiske røtter fra England.

For Najma (26), førstegenerasjons flyktning fra Somalia og 1. nestleder i Sosialistisk Ungdom, er det annerledes:

– Ja, jeg føler et ansvar. Når man har minoritetsbakgrunn, blir man ofte oppfattet som en talsperson for oss alle, enten man ønsker det eller ikke. Det kan være skummelt, men også viktig, sier hun.

Mens Nimrah (25) som har foreldre fra Pakistan sier at hun synes at det er kult at det nå er en reell representasjon av folk som bor i Norge.

– Jeg tror det er viktig å huske på at i veldig lang tid så har ikke politikken representert en stor del av innbyggerne i Norge som faktisk har innvandrerbakgrunn. Det har vi nå, i hvertfall i ledelsen til ungdomspartiene, sier hun.

Hun er den første kvinnen i AUFs ledelse noensinne med minoritetsbakgrunn.

– Jeg vet at det betyr noe for andre unge med minoritetsbakgrunn som ønsker å ta plass i politikken, for det har betydd mye for meg å ha forbilder med minoritetsbakgrunn å se opp til. Grunnen til at jeg har kunnet ta så stor plass er fordi det har kommet mange dyktige folk før meg som har banet vei. Jeg er selv fra et fylke, Akershus, hvor en stor del av befolkningen har innvandrerbakgrunn. På tross av det så er det ikke flust av politikere som ser ut som meg. Det viser at vi fortsatt har en lang vei å gå, sier hun.

– Det handler ikke om å være en “snill utlending”

Alle tre nestlederne er klare på én ting: mangfold i politikken handler om mer enn representasjon – det handler om å endre systemer.

Utrop møter alle tre utenfor Stortinget, på en spesiell dag. Rett forbi går flere mennesker i rosetog for Tamima Nibras Juhar (34), som ble drept på Kampen i Oslo natt til søndag 24. august.

Tamima ble drept av en 18 år gammel mann som var beboer på botreningshjemmet på Kampen i Oslo. 18-åringen er siktet for drap og terror, og har også uttrykt at han hadde til hensikt å angripe en moské på Hønefoss.

De tre er samstemte i kampen mot rasisme og diskriminering, og mener at det er en stor jobb igjen.

– Da er kanskje representasjon ekstra viktig, spesielt i denne tiden hvor man opplever at høyreekstremisme og hatytringer blusser opp  både på internett også i klasserommene. Det å tørre å ta den plassen er ikke like enkelt for alle, men kanskje spesielt for innvandrerungdom. Akkurat nå har det aldri vært viktigere at vi fortsetter å ytre oss og fortsetter å ta plass. Selv om det finnes grupper og bevegelser som ikke ønsker det, mener Najma.

Ashish og Nimrah er enig.

– Mange med minoritetsbakgrunn opplever subtil diskriminering – blikk, kommentarer, eller automatisk mistillit. Av og til må man jo vise at man er en “snill utlending”, og det kan være litt slitsomt, sier Ashish.

Najma er tydelig på at diskriminering gjennomsyrer flere deler av samfunnet:

– Rasisme preger fortsatt både arbeidslivet, boligmarkedet og samfunnsdebatten. Vi ser dette blant annet når en jobbsøker med utenlandsk navn må sende tre ganger så mange søknader som en med et «norsk» navn.

Uenige om flyktninger og familiegjenforening

Mens Najma flyktet fra Somalia som barn og vokste opp i Asker, er Ashish og Nimrah andregenerasjons nordmann.

De tre nestledere er enige om behovet for rettferdighet, men har noe ulike politiske utgangspunkt.

– Jeg mener dagens regelverk for familiegjenforening er greit. Det skal stilles krav, men det må være rettferdig, sier Ashish, og legger til at han forstår at noen opplever reglene som for strenge.

Najma er mer kritisk:
– Dagens regler er altfor strenge. Det fører til at familier blir splittet i mange år, og det er dypt urettferdig. Når inntektskrav og dokumentasjonskrav blir så strenge at bare de med høy utdanning og fast jobb kan oppfylle dem, skaper vi forskjeller i hvem som får leve sammen med familien sin. Det er urettferdig, og det undergraver integrering, sier Najma.

Nimrah sier at for henne handler det om å finne en balanse

– AUF står for en politikk der retten til familieliv skal ivaretas.  Dagens regelverk kan oppleves som strengt og vanskelig for mange, særlig med inntektskrav og lange ventetider. Vi må ha kontroll og forutsigbarhet i innvandringspolitikken, men vi må også sørge for at familier ikke lever unødvendig lenge i utrygghet og savn. Derfor ønsker vi å forenkle prosesser og redusere ventetidene, slik at flere kan leve trygt sammen med sine nærmeste i Norge.

Om flyktningpolitikken er de også uenige:

– Norge er et av verdens rikeste land, og når over 120 millioner mennesker er på flukt, har vi et ansvar for å bidra mer. AUF har lenge vært tydelige på at vi ønsker å øke antallet kvoteflyktninger til 10.000 i året, sier AUFs nestleder Nimrah

Mens Ashish mener at integrering skjer best i lokalsamfunn og at man må prioritere de vi allerede har bosatt.

– Ofte fungerer integrering best i mindre lokalsamfunn, der man blir kjent med naboene, kan bidra på dugnad og faktisk bli inkludert, I utgangspunktet mener jeg ikke vi skal ta imot flere nå. Vi har bosatt nesten 100.000 ukrainere, og må sørge for at de blir godt integrert før vi åpner for flere, sier Ashish.

Najma er tydelig på at Norge bør gjøre mer:

– Norge bør ta imot minst 5000 kvoteflyktninger årlig. Vi har et moralsk ansvar, sier hun.

Hat og forebygging

Politikerne fremhever behovet for konkrete tiltak mot hat og diskriminering for å få et mer inkluderende samfunn.

– Forebyggingen må begynne veldig tidlig, i barneskolealder, og alle skoleeiere må ha handlingsplaner mot rasisme, sier Nimrah

– Når innvandrere gjøres til syndebukker i saker som sysselsetting eller ungdomskriminalitet, skaper det bare mer rasisme. Det gjør kampen mot rasisme vanskeligere, legger Ashish til.

Derfor mener Najma at vi trenger flere tiltak, og legger til:

– Vi vet at antisemittisme har økt i Norge og i verden, det samme gjelder islamofobi og vi har sett flere ganger at dette kan i verste konsekvens kan ta liv. Derfor må forebyggingen starte tidlig, og vi trenger flere konkrete tiltak i skolen, politiet og samfunnet.

– Men bør ikke minoritetsmiljøene selv også ta et ansvar og  stemme, vi vet jo at mange av de ikke stemmer?

– Jeg tror at når folk ikke velger å stemme, så er det ofte fordi man føler at man ikke får noe igjen for den stemmen man gir. Og det tror jeg jo veldig mange unge med innvandrerbakgrunn føler på og derfor er vi nødt til å gjøre politikken tilgjengelig, sier Nimrah.

Ashish sier at han har merket det godt ved skoledebatter nå som han har vært ute og reist i landet.

– De vil stemme på noen som kjenner til deres utfordringer. For eksempel så kjenner ikke Sylvi Listhaug på rasisme i like stor grad som en det som noen av oss gjør, sier han.

Avslutningsvis oppfordrer alle tre minoritetsmiljøene til å bruke stemmeretten sin.