– Håper flere innvandrere vil donere organer

– Hva om du holdt på å dø – ville du da tatt imot et organ for å redde livet ditt?

Det er det første lungelegen Syed Nadeem Hussain spør de som er i tvil om de skal bli organdonor.

Å bli organdonor betyr at du gir bort organene dine etter din død. Slik at en annen person kan få en livreddende transplantasjon.

15 – 21 september arrangeres Donasjonsuka 2025. Da håper Hussain mange flere vil bli donorer.

En avdød kan donere hjerte, lunger, lever, nyrer, bukspyttkjertel og tarm. I tillegg til de livreddende organene, kan vev doneres.

Mens man lever, kan man donere én av sine to nyrer til en slektning eller nær venn.

Hussain har aldri møtt noen som sier at de ikke ville mottatt organer for ikke å dø. 

– Da spør jeg videre:  Hvor skal det hjertet eller de lungene komme fra? Og hva skal du med disse når du er død? Da forstår de fleste, sier han.

Etter at han selv har gjennomgått lungetransplantasjon, har hele familien og de fleste i vennekretsen hans blitt donorer.

Se hvordan du kan bli organdonor nederst i artikkelen.

Forberedt på å dø

For snart seks år siden fikk han vondt i brystet. 

Han trodde det var noe galt med hjertet og hadde ikke tenkt på lungene. 

– Men så viste det seg at det var lungefibrose, sier han. 

Han ble satt på medisiner og var og stabil en stund. Men ble deretter svært dårlig veldig fort.

– Jeg visste at på det stadiet jeg hadde kommet, ville jeg dø hvis jeg ikke fikk nye lunger i løpet av to måneder. 

Men å få et organ som matcher din profil, er nesten som å vinne i lotto. Det er imidlertid et system på plass som sørger for at organet som blir donert kommer til riktig person.

Norge er derfor avhengig av at flere velger å bli organdonorer. Det er det alt for få av, ifølge legen.

Det er rundt 600 personer som venter i kø på organer i dag.

– Jeg kjenner fire pasienter med pakistansk bakgrunn som døde fordi de ikke fikk donorer, sier Hussain.

Han var imidlertid heldig. 

– Noen som matchet min profil, hadde sagt ja til organdonasjon. Noe som gjorde at jeg er tilbake på jobb. Jeg kaller organdonorer engler fra himmelen, sier han.

Han vet ikke hvem som reddet livet hans. Det får verken pasienten eller familien til giveren vite.

– Familien får imidlertid vite når noen har fått et av organene til den avdøde. Og om det går bra med vedkommende.

Hussain sier at alle er forskjellige og at han ikke er noen fasit.

– Men sønnen min spurte: Pappa hva hvis du visste at en person hadde lunger fra min søster, hva hadde du gjort?  Jeg sa jeg hadde vært stolt av det. Jeg hadde tenkt at min datter lever i en annen kropp, sier han.

– Organdonasjon tillatt i islam

– Hvorfor er det så få donorer i Norge?

– Mange vil bli donorer, men de har ikke kommet så langt som å melde seg. Det er også for lite kunnskap. Og det er vanskelig å nå ut til minoritetsmiljøene.

– Hva er forholdet mellom religion og organdonasjon?

– Jeg har ikke funnet noen informasjon i noen religioner som tilsier at det ikke er tillatt.

Hussain er selv muslim og norsk-pakistaner. Han har møtt mange muslimer som tror organdonasjon er forbudt i islam. Noe han sier er en misforståelse. 

– De tolker det slik at det er en hån mot avdøde. Men det er snarere tvert i mot. Koranen sier at hvis du redder et menneskeliv, så redder du hele menneskeheten. Det er pålagt å redde liv i islam. Menneskeverdet er det samme uansett hvilken religion eller etnisitet du tilhører.

Og en helt frisk person kan redde inntil syv liv.

– Hvis du har registrert deg som donor, kan familien overprøve avgjørelsen?

– Nei, du bestemmer selv.

Du kan også ombestemme deg når som helst og velge hvilke organer du vil donere.

– Hvordan kan en være helt sikker på at en person er død?

– Det gjøres alltid en grundig medisinsk vurdering av flere blant helsepersonalet. Og det er alltid i samråd med familien, sier Hussain.

– Hvordan kan vi få flere til å bli donorer?

– Gjennom informasjon, svare på spørsmål, avkrefte misoppfatninger, og å nå ut til alle deler av befolkningen, sier han.

Trodde det ville gå bra

Norge har gode resultater når det gjelder lungetransplantasjoner.

Etter et år lever 80-90 prosent. Og etter fem år 70-75 prosent.

Hussain sier han ble spurt av kolleger om han ville ha en avslutning før operasjonen.

Det ville han ikke.

– Går det så går det, tenkte jeg. Jeg hadde forsonet meg med situasjonen. Jeg tenkte at denne behandlingen er den beste som finnes på jorda. Jeg føler meg heldig og privilegert at jeg bor i et slikt land som Norge, der dette er mulig.

Bli organdonor her. Da får du et kort du kan skrive ut eller ha på mobilen.

Du kan også si fra til fastlegen slik at det kommer inn i kjernejournalen din.

Hussain understreker at det alltid er viktig å si fra til de nærmeste at du er organdonor.

– Dersom du ikke har sagt noe, er det en belastning å legge på familien i en slik situasjon. Er de i tvil må de tenke på hva den avdøde ville likt. Da blir det et antatt samtykke, sier han.