– Hets mot muslimer hindrer integreringen

Arshad Jamil, dialogansvarlig og prosjektansvarlig Stoppmuslimhat.no i Muslimsk dialognettverk (MDN) sier vi har ignorert og undervurdert hets i sosiale medier i mange år.

– Politikere, maktpersoner og politiet har ikke tatt dette på alvor, og nå har det bare vokst og blitt et stort samfunnsproblem, sier Jamil.

Han mener alle med en posisjon i samfunnet har et ansvar for å være motstemmer til de som opplever hets. 

– Våre folkevalgte har et ekstra ansvar for å si fra at slik skal vi ikke ha det, sier Jamil.

Han sier at de som de som har blitt utsatt for hets, forteller at det å stå alene mot hets, er verre enn å bli hetset. 

– Dette gir en bekreftelse på følelsen av utenforskap, sier han.  

Jamil sier hetsen ofte rettes mot de som har en tro. Men det går mest utover muslimer.

–  Og jo mer synlig muslim du er, jo verre er det. Derfor er kvinner med hijab mest utsatt, sier Jamil.

Han mener det er et stort demokratisk problem at viktige og representative stemmer skremmes bort fra den offentlige debatten gjennom hets. Det hindrer også integreringen fordi utrygghet skaper en avstand til samfunnet.

Integrering er en konsekvens av å føle seg trygg og inkludert i et samfunn

– Integrering er en konsekvens av å føle seg trygg og inkludert i et samfunn. Da har du et indre ønske om å bidra, sier Jamil.

Og der har majoritetssamfunnet, maktpersoner og redaktørstyrte medier det største ansvaret, hevder Jamil.

Kan ødelegge karrieren

Han savner imidlertid dyktige norske muslimer som engasjerer seg i samfunnsdebatten i enda større grad.

– Vi som er andre og tredjegenerasjons innvandrere er en ressurssterk gruppe som bør ta større ansvar for fellesskapet. Men jeg forstår fravær av dyktige stemmer, fordi vi vet dersom du kobles til noe muslimsk, så har du 60 prosent lavere sjanse til å få positivt svar på en jobbsøknad. Og han legger til 

– Enda vanskeligere er det for alle som forteller at de har en tro på jobben, enten de er kristne eller muslimer. I verste fall kan det være ødeleggende for karrieren. Dette er en ond sirkel som vi må bryte, sier Jamil.

Han mener likevel vi beveger oss i riktig retning.

– Den eneste medisinen er å ha et åpnere samfunn, og der er det mye som er positivt.

Den eneste medisinen er å ha et åpnere samfunn, og der er det mye som er positivt

Som eksempel trekker han frem at Oslo kommune har vedtatt å ha et livssynsåpent samfunn.

– Det betyr at du ikke trenger å legge bort din tro hjemme, men at det skal være åpenhet i skoler, helsesektor og i det offentlige rom, sier han.

Og åpenhet skaper dialog og dialog skaper mindre fordommer, ifølge Jamil.

Han nevner pynting til Ramadan og feiring av Id i Oslo Rådhus. Men han understreker at andre religioner også feires. Og nevner feiring av jødenes Hanukka og sikhenes turbandag.

– Vi som muslimer er for at alle religioner markeres. Det gir en gjenkjennelseseffekt slik at du ikke føler deg fremmed i eget land, sier Jamil.

– Det har blitt ganske mye verre og mer organisert. De høyreekstreme miljøene er inne på mine sider og støtter hverandre. De kommer i bølger, og deler mine innlegg seg imellom, sier Musavi. Og legger til:

– Det eneste jeg gjør er jobben min som talsperson for minoriteter. Og i så måte utfører jeg også et samfunnsoppdrag, sier hun.

Musavi sier det er ekstra vanskelig å jobbe i en ideell organisasjon der du ikke har et støtteapparat rundt deg som finnes på arbeidsplasser og i politikken.

Noen av kommentarene hun har fått er:

«Hun er islamist», «ryk og reis ut av landet», «ta av hijaben» og «remigrasjon».

Hun har anmeldt noen av hatytringene, men sier saken ble henlagt.

Straffelovens § 185, den såkalte rasismeparagrafen, skal beskytte minoriteter mot trusler, forhånelser og nedvurdering basert på hudfarge, nasjonal opprinnelse, religion, livssyn, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne. Strafferammen er en bot eller fengsel inntil 3 år.

– Når muslimer dehumaniseres i debatter bidrar det til å normalisere et hat som kan få svært alvorlige konsekvenser, sier Musavi.

Når muslimer dehumaniseres i debatter bidrar det til å normalisere et hat som kan få svært alvorlige konsekvenser

Hun sier at LIN har fått tilbakemeldinger fra personer som føler seg utrygge for å gå på jobb og på gata på grunn av kommentarfeltene.

– Hatet finnes, og dessverre lever vi i en tid der det i økende grad normaliseres av politiske ledere. I en tid hvor vi trenger å samle oss, fører hatet bare til mer splittelse, sier Musavi.