Disse bøkene kommer øverst i søket «islam» på Deichman

Utrop har gjort et søk i databasen til Deichman bibliotek for tre av de store verdensreligionene.

Vi søkte på ordene «islam», «jødedom» og «kristendom» for å finne ut hvor mange bøker som har et kritisk eller negativt fokus på religionen. Var vi i tvil, spurte vi ChatGPT.

Vi så på de 100 første bøkene på skandinavisk eller engelsk.

Islam: 20 av bøkene negative

Da vi søkte på «islam» fikk vi opp 1596 titler. Av de 100 første var 20 av bøkene udelt negative, blant annet disse:

Blant treffene er: «Islam – den 11. landeplage» av Hege Storhaug (nr. 3 i søket). Storhaug er redaktør Human Right’s Service (HRS) og en av de mest islamkritiske stemmene i Norge.

Hun mener islamisme er en politisk ideologi på linje med fascisme, og at islamismen også slik den fremstår i Norge, svekker menneskerettigheter, særlig for barn og kvinner.

Andre titler er «Kvinner og islam. Islams forakt for kvinner» av norsk-iranske Lily Bandehy, «Islam og terrorisme», «The Cricis of Islam», «Islam trenger en seksuell revolusjon», «Vold i islam» og «Slik straffer islam».

I tillegg inneholder søket to bøker om islamofobi, og tre bøker med hva noen vil si en er en fordomsfremmende fremstilling av muslimske kvinner.

Kristendommen: 5 kritiske bøker.

Søket «kristendom» ga 1064 resultater.

Her vurderte vi fem av de første 100 bøkene som kritiske eller negative, blant annet disse:

Boken «Er kristendommen en fare for verdensfreden?» (1977) av Andreas Edwien, er en svært kritisk studie av kristendommen. Boken regnes som et av de mest markante norske bidragene til religionskritikk på 1900-tallet.

Boken «Populisme og kristendom», redigert av Kristin Graff-Kallevåg og Sven Thore Kloster, drøfter hvordan kristen tro og retorikk brukes (eller misbrukes) for å legitimere politisk makt, særlig i skjæringspunktet mellom populisme og kristendom.

Jødedommen: 1 kritisk bok

Treffet på «jødedom» ga 174 resultater.

Vi fant bare en bok av de første 100 som er kritisk eller negativ til jødedommen; Jewish Fundamentalism in Israel av Israel Shahak og Norton Mezvinsky.

Den er svært kritisk, men fokuset er primært rettet mot jødisk fundamentalisme og dens innflytelse på moderne israelsk politikk, snarere enn en generell kritikk av jødedommen som religion.

– Sjokkert, ikke overrasket

Tanveer Hussain, redaktør i den alternative avisen Motstemme.no er ikke overrasket over Utrops funn.

– Det er sjokkerende, men ikke overraskende. Det handler om en strukturell svakhet som rammer en minoritet som allerede er veldig utsatt, sier han. 

Han sier at han har funnet mye negativ litteratur om islam hyllene på biblioteket.

– En gang fant jeg, i tillegg til mye annet islamfiendtlig litteratur, titler som «Hvorfor jeg ikke er muslim», og «Hva er galt med islam?», sier Hussain.

Han mener dette er eksempel på et stadig mer negativt fokus på islam og muslimer, og at det gir en polariserende effekt.

– Det virker nesten som det er lite annet som skaper folkedebatt som saker om muslimer, sier Hussain. 

Dette er symptomatisk på en kulturell forskjellsbehandling og usynliggjøring av islam og muslimer, ifølge redaktøren. Og der beveger samfunnet seg også i feil retning.

Her trekker han frem NRK-programmet Festen etter fasten som i fjor endret format. Programmet er en markering av id al-fitr som markerer slutten på fastemåneden Ramadan.

– De første årene fremsto sendingen som en inkluderende folkefest. Det var et forseggjort studio som var pyntet. Et år var det på et utetaket midt i sentrum. Men så ble feiringen flyttet inn på et privat kjøkken, sier Hussain.

Han reagerer også på at programmet starter med en person som uttrykker tvil om sin muslimske identitet.

– Det er et program som skal feire slutten på muslimenes hellige måned Ramadan og vise hva id handler om. Og så starter det på denne måten, sier Hussain.

Deichman svarer

Utrop spør Deichman i Bjørvika i Oslo hvorfor det er mye islamkritisk litteratur høyt opp i søket på «islam», mens det for «kristendommen» gir et annet resultat.

– Trefflistene i søket sorteres maskinelt, og det er ingen som velger ut eller kuraterer trefflistene. Ved hvert søk vil søkemotoren tildeler alle treff en relevansscore på grunnlag av hvor godt de søkbare metadataene for boka matcher søkeuttrykket som er brukt, skriver kommunikasjonssjef Gitte Skilbred i Deichman, Oslo i en e-post.

Hun forklarer videre:

Treff i tittel eller emneord vil vektlegges mer enn treff i for eksempel bokomtale. Når søkemotoren gir lik relevansscore til flere bøker, gjøres det noen tilleggsjusteringer som tar hensyn til for eksempel.hvor nye bøkene er og hvor mange eksemplarer vi har. Hvis man søker på emneord som; «emne: Kristendom» eller «emne: Islam» vil relevansen være bedre.

Kritikk av en bestemt religion faller ifølge klassifikasjonssystemet Dewey under aktuelle religionen. Dette gjelder både islam og andre typer emner. Dewey brukes i biblioteker i Norge og andre land.

Slik velger Deichman ut hvilke bøker som er mest relevante:

NRK svarer

– NRK markerer id al-fitr fordi høytiden har stor betydning for mange i Norge. Fra 2025 endret vi format fra en større enkeltstående produksjon til en samtalebasert sending, skriver Eirik Sandberg Ingstad, redaksjonssjef NRK Underholdning i en e-post til Utrop.

Han forklarer at dette er en del av en bevisst dreining  der NRK prioriterer bredere og mer løpende journalistisk dekning av Ramadan og id på tvers av plattformer, fremfor en stor årlig eventsending.

– Har NRK en kommentar til at årets program starter med en kvinne som sier hun egentlig ikke er muslim?

– Årets program er bygget rundt personlige samtaler om universelle temaer som tilhørighet, identitet og fellesskap. Segmentet med Yasmin Mehmood var en åpen og ærlig refleksjon over hennes personlige forhold til religionen. Det er nettopp den bredden vi ønsker å vise: id al-fitr feires av mennesker med ulike og sammensatte forhold til troen, og det ønsket vi at årets program skulle speile, sier Ingstad.

Få ukentlig GRATIS nyhetsbrev utrop.no/nyhetsbrev