Foto: Dmitry Shein
- Sivashankar kåret til årets ingeniør av NITO - 16.12.2025
- Benjaminprisen til Sandvika videregående skole - 16.12.2025
- Fosterbarn kan miste morsmålet - 15.12.2025
For mange kommentatorer beskrives triumfen som en stor overraskelse, ikke minst i en tid hvor ytre høyre-politikk dominerer i vestlige land.
Mamdani blir en slags “håp” om at det finnes en demokratisk sosialistisk ving i USAs demokratiske parti som kan hamle opp med trumpismen.
Store deler av Mamdanis valgkampanje var grasrotfinansiert, og gjennom sosiale medier. Han gikk fra minimal oppslutning til å vinne over etablerte demokrater som Andrew Cuomo i mellomvalget i sommer. Og i høst vant han klart over sittende borgermester Eric Adams.
USAs president ser på den nyvalgte ordføreren som “en farlig venstreradikaler“. Både Trump og resten av MAGA-bevegelsen vil bruke Mamdani som et negativt eksempel for alt det er verdt frem mot neste presidentvalg.
En smeltedigel i menneskeform
Zohran Mamdani er samtidig ikke bare “venstreraddis og muslim”. Han er et produkt av USAs mangfoldseksperiment. Født i Uganda, med indiske foreldre, hvor den ene er hindu og den andre muslim. Foreldrene er godt innplantet i kulturklassen, med en far som er universitetsprofessor og en mor som er filmskaper.
Selv har han hatt en karriere innenfor musikkbransjen, som rapper. Og selv om han kommer fra en mer privilegert bakgrunn, er dette noe som gir ham street-cred.
Selv gjør ikke han heller noe større poeng ut av sin religionstilhørighet, annet enn å si at han ble “oppdratt muslimsk”. Verdimessig er han langt mer liberal enn sine trosfeller, spesielt når det gjelder kvinners rettigheter og LHBT.
Økonomisk populist
Samtidig er han en økonomisk populist, og det var hans vinneroppskrift under valget i New York.
Stor-metropolen, ofte beskrevet som kapitalismens utstillingsvindu, har nå valgt en selverklært sosialist, som står lenger til venstre enn mange norske Ap-politikere.
Mamdani har trukket frem velferdsstatene i Skandinavia som eksempel på hva han vil bygge opp i New York. Han har lovet offentlig eide matbutikker og gratis kollektivtransport. Og spesielt unge stemte i hopetall på ham grunnet valgløftene.
For mange i New York sliter økonomisk, i hvert fall de som ikke har foreldre og familie som kan bistå. New York har gått fra å være en del av den amerikanske drømmen til et sted hvor folk må ha tre jobber for å klare seg. Mange klarer ikke engang å betale husleien, og offentlige tjenester har gradvis forverret seg.
Til sammenlikning er byen hjem for mangemilliardærer, som blant annet USAs nåværende president. Ulikhetene i byen er såpass store at rundt halvparten av de stemmeberettigede stemte på en mann flesteparten i USA ikke ville sett på som et alternativ. Amerikanere har et helt annet syn på hva som er akseptabel venstreside enn nordmenn.
En stor del av New Yorks underbetalte klasse er samtidig mangfoldig, og kjenner seg igjen i Mamdanis økonomiske og verdimessige ståsteder. Folk har et annet syn på hva som er god utjevningspolitikk enn amerikanere ellers.
I tillegg er de yngre, og fant mer gehør hos en 34-årig kandidat, enn hos den eldre garde.
At Mamdani ikke er likt utenfor New York, i det majoritetshvite og eldre USA, er dermed lite overraskende.
Israel-kritisk
En stadig større andel av New Yorks innbyggere har muslimsk bakgrunn, noe som har valgpolitiske følger i en tid preget av krig i Midtøsten.
Mamdani har bemerket seg som sterkt Israel-kritisk, og har blant annet sagt at hvis han blir borgermester vil han arrestere Israels statsminister Benjamin Netanyahu for krigsforbrytelser i Gaza, om han skulle tale i FN-forsamlingen.
USAs muslimer har tidligere vist seg å være avgjørende stemmer, blant annet under presidentvalget i 2024, da mange lot være å stemme på Kamala Harris i den muslimsk-dominerte delstaten Michigan, grunnet hennes “angivelige vage ståsted” om Gaza-krigen.
Utfordrende lokalpolitikk
Folk spør seg nå om Mamdani kan innfri valgløftene sine. New York er en av verdens største byer, med et innviklet politisk system. Mamdani vil måtte gjennomgå forhandlinger, både blant sentrister i eget parti, og hos opposisjonen.
Storbyer i USA er også avhengige av føderale midler for å kunne fungere. Trump har tidligere uttalt at han vil vurdere å holde tilbake midler om Mamdani skulle bli ordfører.
Og dette kan på lang sikt stikke kjepper i hjulene for utjevningsprosjektet. Mamdanis jobb kan vise seg å være lett de første årene av mandatet, når bykassen tillater de nye sosiale tiltak som vil innføres. Etterhvert kan det bli langt vanskeligere.
Og dette kan avgjøre om hele hans politiske prosjekt får et videre liv. For det er nettopp folks økonomi som hans kandidatur var bygget på.
