Frihet, opprør og begjær slik du aldri har sett før

Gabriel Mascaro brukte nærmere ti år på skape filmen "Blå Spor".
Foto: Anna Grieshaber-Fjesme
Filmen "Blå Spor" sparket i gang "Film fra Sør-festivalen". Regissør Gabriel Mascaro forteller Utrop om den usedvanlige hovedkarakteren, den dystopiske virkeligheten og inspirasjonen bak filmen.

Brasilianske Mascaro åpnet Film fra Sør-festivalen i Oslo med filmen “Blå Spor”. Gjennom en kombinasjon av dystopi, coming-of-age og road movie følger publikum reisen til en 77 år gammel kvinne som endelig gjør alt hun har drømt om – og mer.

– Vi ser svært sjelden eldre protagonister i filmer, og når vi ser dem handler det ofte om nostalgi, fortid eller sorg av å ha mistet noen eller noe, sier regissør av Blå Spor Gabriel Mascaro.

Filmen hadde premiere under den internasjonale prestisjefylte filmfestivalen Berlinale, der den ble tildelt Sølvbjørnen.

“Blå Spor” handler om en virkelighet der eldre mennesker i Brasil blir sendt ut i “Kolonien” for å romme plass til den yngre generasjonen. 77 år gamle Tereza nekter å dra til kolonien når hun finner ut at de har senket aldersgrensen, og blir tvunget til å forlate jobben, hjemmet og livet slik hun kjenner det.

I “Blå Spor” blir eldre mennesker som må møte i retten hentet av transportmiddelet som uoffisielt kalles “The Wrinkle Wagon”.
Foto : Arthaus

Hun rømmer under transporten og drar på en reise for å gjøre noe hun alltid har drømt om: hun vil fly. Gjennom ulike karakterer og problemstillinger lærer Tereza nye måter å leve på. Publikum følger den hvithårede kvinnen gjennom reisen der hun for første gang kjører en båt, spiller om penger og utforsker en utradisjonell relasjon.

– Filmen er om en kvinne som ønsker å fly, men som stiger og svever så mye høyere enn hun noen gang kunne ha forestilt seg, sier Mascaro.

Fra idé til produkt

Regissøren ble først inspirert av sin bestemor for mange år siden. Hun hadde begynt å male etter at mannen hennes døde, og hun fikk en ny gnist av hobbyen. Mascaro savnet eldre protagonister på lerretet, og bestemte seg dermed for å gi typiske ungdommelige trekk til nesten 80 år gamle Tereza.

– Vi assosierer frihet, opprør og begjær med unge mennesker. Bestemoren min inspirerte meg til å lage en film med en sterk, eldre kvinnelig hovedrolle, sier regissøren.

Tereza lærer noe nytt fra hver karakter hun møter som hun senere har bruk for.
Foto : Arthaus

Den kvinnelige hovedkarakteren er ikke den opprørske typen. Hun har hele livet jobbet for å forsørge datteren, og etter det for å forsørge seg selv. I den dystopiske virkeligheten har hun akseptert at hun må reise til koloniene når hun fyller 80 år, men gjør et personlig opprør når aldersgrensen plutselig senkes flere år.

Tiden hun trodde hun hadde ble plutselig revet bort.

– Tereza er ikke en gammel hippie eller opprører. Hun er en vanlig eldre dame som aldri hadde sett for seg opplevelsene hun ville få etter at rettighetene hennes nok en gang ble revet bort, sier Mascaro.

Virkelighet og fantasi

“Blå Spor” preges av Mascaros absurde fantasier og imaginasjon. En blå snegle som kan “spå fremtiden” om dens saft dryppes inn i øyet til et menneske, og en virkelighet der sønner og døtre fungerer som eldre menneskers verge kan virke fjernt.

– Vi lever i en verden der det er mangel på empati når det gjelder ting som tvungen migrasjon, flyktningkriser, naturkrise og folkemord fordi de som rammes regnes som “de andre”. Derfor var det viktig for meg å skape en verden der mennesker diskrimineres, ikke på grunn av kultur eller etnisitet, men på grunn av alder. Ingen slipper unna, sier regissøren til Utrop.

Mascaro har flere tanker om fremtidige prosjekter, men ønsket ikke å utdype mer om disse.
Foto : Anna Grieshaber-Fjesme

Mascaro forteller at filmen med vilje ikke viser dystopi slik typiske dystopiske filmer gjør, med våpen og militær i gatene, og med grått og sandete landskap og unge mennesker som gjør opprør.

I stedet er filmen satt i Brasil slik landet ser ut i dag; forsøpling i Amazonas, masochisme og ulikhet. Det eneste som er annerledes i filmen er diskrimineringen, og aksepten for diskrimineringen, mot den eldre befolkningen i landet.