Ungdommens kamp mot galgen – håpet om et fritt Iran

Mer enn 1 500 flere venter på sin tur.

Bak hvert tall ligger et menneske, en familie, en historie kvalt av et regime som bruker galgen som verktøy for å overleve.

Likevel vokser en ny generasjon frem – den unge, opprørske generasjonen – som nekter å bøye seg. De kaller sin vei Kvinne – Motstand – Frihet.

Et oppgjør med stillheten

Den 25. oktober 2025 ble Iranian Youth Congress arrangert samtidig i Paris, London, Zürich og Bonn, og samlet hundrevis av unge iranere fra hele verden – både fysisk og digitalt.
De kom ikke for å gjenta gamle slagord, men for å tegne et nytt bilde av Irans fremtid – bygget på demokrati, likeverd og ansvar.

Maryam Rajavi, presidentvalgt i Nasjonalrådet for motstanden i Iran (NCRI), sa i sin tale:

«Iran står foran sitt mest avgjørende oppgjør. Den unge generasjonen organiserer og mobiliserer. De vil ikke bøye seg for noen tyrann – verken turban eller krone.»

Stemmer fra Norge

Fra Norge deltok flere unge fra UNID – Unge norsk-iranere for demokrati.
De minnet om ungdommenes mot i novemberoppstanden i 2019, og trakk paralleller til dagens kamp for ytringsfrihet og verdighet:

«Iranske ungdommer sto ubevæpnet, men med hjerter fylt av tro og mot imot regimets kuler. Vår generasjon er generasjonen for omveltning. Den dagen frihetsropet lyder fra hvert fjell og hver dal, er nær.»

De beskrev hvordan unge norsk-iranere i dag bærer et ansvar – de lever i trygghet, men ser det som sin plikt å bruke friheten i Norge til å gi stemme til de stemmeløse i Iran.

Et nytt løfte om frihet

Under kongressen ble et håp formulert – ikke som drøm, men som plan:
Et Iran der hvert talent får blomstre.

Et land der ingen er privilegert eller fratatt rettigheter på grunn av tro, kjønn eller opprinnelse.

Et hjemland der ingen dør er lukket for kvinner, og der ungdommen spiller en nøkkelrolle i å forme landets skjebne og styre hver by, landsby og institusjon.

Rajavi oppsummerte det slik:

«Det viktigste målet for demokratiet i Irans fremtid vil være hvilken plass kvinner og ungdom får. Vi ønsker et hjemland vi må bygge – selv om vi må legge hver eneste stein med vår egen sjels kraft.»

Kjernen i kampen for frihet

Kjernen i dette budskapet er enkel og sterk: frihetskampen krever mot, offer og utholdende handling – særlig fra unge.

Motstands- og opprørsenheter holder flammen av håp og forandring levende. Når unge griper hverandres hender, blir de et mektig folk som løfter en hel bevegelse.
Selv fra diasporaen – i Europa, Amerika, Canada og Australia – kan ungdom mobilisere, inspirere og bli ryggraden i kampen mot undertrykkelsen.

Historien viser at motstand aldri er forgjeves.

Under den tyske okkupasjonen av Norge var det unge studenter, lærere og arbeidere som tok de første skrittene i kampen for frihet – ofte med livet som innsats.

Deres mot viste at frihet ikke gis, den vinnes.

På samme måte står dagens iranske ungdom overfor sitt eget historiske valg: å forbli stille, eller å stå opp – med samme urokkelige tro på menneskets verdighet.

Som motstandens ledelse sier, krever vedvarende kamp både hjerter og skuldre som tåler revolusjonens byrde.

Å bryte lenkene til undertrykkende strukturer – patriarki, frykt og kulturell kontroll – er den eneste veien mot et fritt og verdig Iran.

Til syvende og sist står valget klart: mellom trygg passivitet og aktivt ansvar.
Det er dette valget som former den nye, frie generasjonen.

Kvinne – Motstand – Frihet: en samvittighet

Denne bevegelsen viser at Kvinne – Motstand – Frihet ikke er et slagord, men en samvittighet.

Der presteregimet svarer med galgen, svarer ungdommen med livsvilje.

De drømmer om et Iran der ingen kvinne henges, ingen student fengsles for et ord, og der republikken bygges av folkets stemme.

For dem er Kvinne – Motstand – Frihet ikke et rop, men en retning.
Ikke et slagord, men et løfte – til alle dem som ble henrettet fordi de våget å håpe.