Foto: Kollasje/Arkiv
- Fosterbarn kan miste morsmålet - 15.12.2025
- Norge støtter flomrammede på Sri Lanka - 15.12.2025
- Lisa Tønnes soloshow til Oslo - 14.12.2025
Labour-regjeringen, nærmere bestemt statsminister Keir Starmer og innenriksminister Shabana Mahmood, strammer inn på asylfeltet.
Sistnevnte anses for å stå for en langt strammere linje enn sine forgjengere. Hun har blant annet foreslått å gjøre flyktningstatus mer midlertidig og reformere menneskerettighetslovgivningen for å gjøre det vanskeligere for illegale migranter i å bli værende i landet.
I innenriksminister lover de mest gjennomgripende innstramningene i britisk innvandringslov
Flere mener dette var på tide, mens andre gremmes.
Hard retorikk og balansekunst
Retorisk regnes hun som hard. VG-kommentator Shazia Majid hevder hun “ligger tett opp mot språket som vanligvis forbindes med ytre høyre”. Innenriksministeren har selv foreldre som innvandret fra Pakistan.
Samtidig har også hennes overordnede gått i samme retning, gjennom sitt utspill i sommer om at britene er blitt en “øy av fremmede”, som ble hardt kritisert av venstresiden i eget parti.
Starmer og Mahmood går samtidig i samme retning som mange tradisjonelle arbeiderklassevelgere som stemte i store antall på Labour under valget i 2024, og avrundet 14 år med konservativt styre. Sistnevnte ble også fremhevet som lite handlekraftige i innvandringspolitikken, selv om det var nok mest økonomien, og langvarig styringsslitasje som sørget for Labours brakvalg.
Labours to mektigste vet samtidig at dette også er balansekunst. For partiet er sterkt splittet i spørsmålet. En innvandringsliberal fløy mener innstramningene og retorikken går for langt mot høyre, mens hvite arbeiderklassevelgere vurderer å stemme på høyrepopulistiske Reform UK ved neste valg.
Vil redusere ankomstene
Sistnevnte, med Nigel Farage i spissen, har gjort innvandring til sin fremste kampsak, og vokst på misnøyen med ankomstene over Kanalen, og hvordan innvandringen har satt en press på offentlige tjenester.
Office for National Statistics (ONS) viste at Storbritannia fikk rekordhøy nettoinnvandring i 2023, med 906.000. Siden da har det gått ned, men det virker som offentligheten fortsatt ser på antall ankomster som for høye.
Så har også misnøyen kanalisert seg gjennom økt oppslutning til ytre-høyre-grupper og protester, blant annet mot migranthoteller. Opptøyene i Southport i 2024, kort tid etter Labours valgseier, viser også hvordan ordskiftet har endret seg. Nå handler det om å redusere ankomstene, om å stramme inn.
Føler politisk press
For Labour handler dette også om å kunne fortsette styringen av landet. Flere meningsmålinger viser at Keir Starmer sliter med populariteten. Til neste vår er det lokalvalg, og Labour forventes å få oppslutningen kraftig redusert. Å fremstille seg selv som “forsvarere av britisk tradisjon” blir en slags utvei for å få tilbake potensielle velgere utenfor storbyene som vil avgjøre dette lokalvalget.
I likhet med andre vestlige land er også by- og landsby-konflikten noe som preger innvandringsdebatten. Liberale London mot lille Epping, hvor veldig mange av årets (mesteparten) fredelige protester mot migrasjon foregikk. For det i småstedene at følelsen av “ukontrollert migrasjon” er sterkest, og hvordan dette går utover nærmiljøene, spesielt når det gjelder trygghet.
Skulle valgresultatet gå virkelig imot Labour, kan det være sannsynlig at man utlyser et tidligere nyvalg enn antatt. Men da risikerer man en Reform UK-ledet regjering.
Labour må dermed gjennomføre Reform-politikk for å hindre at de skal få makten.
EU-exit tvang frem ny retning
Etter at britene trådte ut av EU, har det også ført til mer innvandring, ettersom man ikke lenger har EUs regler for tilbakesendelser. Følgene ser man nå i de nye, stramme reglene.
Flyktningstatus blir midlertidig, og reglene for permanent opphold blir endret slik at man blir nødt til å vente i flere år. Her går britene lengre enn land med hard asylpolitikk, som Danmark.
Samtidig har også landet, i likhet med andre EU-land arbeidskraftsmangel, noe som knytter stor spenning i forhold til de nye innstramningene. Tallene fra ONS fra 2023 kunne vise at asylsøkere utgjorde åtte prosent av de ankomne utenfra EU. Flesteparten av ikke-EU-borgere er studenter, og folk i arbeidsfør alder fra land som bl. a India, Nigeria og Pakistan.
For Labour betyr statistikk imdlertid ganske lite, siden det handler om å følge strømmen.
