Foto: Auditionskolen
- Film om komplekse menneskelige relasjoner - 03.12.2025
- Kvinnenettverk jobber for fred - 01.12.2025
- Festivalsjef: – Sats på vår målgruppe - 01.12.2025
I filmen er Pia Tjelta, Kristoffer Joner og Tarek Zayat hovedrolleinnehaverne.
Tjelta spiller Eva, som er lærer. Hun blir kjent på asylmottak med den unge flyktningen Amir. Forholdet utvikler seg etter hvert i romantisk retning, samtidig som hun er gift med Jostein, ordføreren i kommunen (spilt av Joner).
Knag har i forkant av filmen gjort research i miljøer med norske asylsøkere, og sett på fenomenet som utspilte seg i etterkant av flyktningbølgen på 2010-tallet: forholdene som oppsto mellom unge flyktningmenn og eldre norske kvinner som jobber som frivillige.
– Utgangspunktet mitt for filmidéen var at jeg for mange år siden skrev en dramaserie for ungdom, som handlet om en afghansk gutt med midlertidig opphold i Norge som ble forelsket i en ung jente. I arbeidet gjorde jeg mye research, møtte mange unge asylsøkere og reiste rundt på norske asylmottak, sier Knag til Utrop.
Spesielle kvinner?
Hun møtte også kvinner som jobbet på mottak og snakket med frivillige.
– I den forbindelse kom jeg over artikler og nyhetssaker som viste at, spesielt under Syriakrisen, var det tilfeller hvor norske kvinner som jobbet som frivillige innledet forhold til disse unge mennene. Dette var veldig sjokkerende for meg, da det aldri hadde slått meg at det kunne være en problemstilling.
Knag ble veldig nysgjerrig på hvem disse kvinnene var, og hva som gjorde at de gikk inn i slike forhold. Og slik ble karakteren Eva til.
– I begynnelsen fordømte jeg dem, og tenkte at det var en spesiell type kvinne. Men når jeg begynte å skrive, måtte jeg prøve å forstå karakteren. Som kvinnelig filmskaper var det veldig tydelig at jeg ville se historien fra hennes perspektiv.
Ville unngå svart-hvitt tenkning
Samtidig var det veldig viktig for henne å fremstille Amir som et komplekst menneske.
– Forholdet er ikke svart-hvitt, og det er mange gråsoner i karakterene Jostein, Eva og Amir. Eva blir en veldig grenseoverskridende karakter som etter hvert er vanskelig å sympatisere med. Jeg synes det er interessant å lage en kvinnekarakter som er så kompleks og til tider problematisk, fordi vi har vi sett lite av det i norsk film.
– Hva syntes Tjelta selv om å spille denne rollen?
– Vi tok kontakt med en del skuespillere da vi skulle caste filmen, og da var det mange som ikke hadde lyst til å ta rollen. De syntes det var problematisk og vanskelig tematikk. Jeg tror det er fordi det er ganske tabubelagt å snakke om kvinner og maktmisbruk. Jeg har også full forståelse for at det er skummelt når det er intime scener i innspillingen. Pia derimot var med en gang interessert, da vi sendte henne en prosjektbeskrivelse.
God kjemi
Ifølge regissøren var Tjelta tiltrukket av den komplekse karakteren.
– Hun synes det mest spennende som skuespiller er når hun er på utrygg grunn, og prosjektet er kontroversielt og komplekst. Vi fikk veldig god kjemi og hadde en felles visjon. Hun ble involvert et halvt år før innspillingen, så hun var med på å forme karakteren.
Zayat, som spiller den unge elskeren, har selv flerkulturell bakgrunn.
– Han er dansk, født og oppvokst i København, og har foreldre som flyktet til Danmark. Han er ikke utdannet skuespiller og ble oppdaget på gaten til et prosjekt som heter “Shorta”. Hans første spillefilm handlet om politivold i ghettoen i København. Når det gjaldt “Se Meg” synes han det var spennende med en så kompleks rolle, hvor han kunne vise flere sider av seg selv, også de sårbare.
Imponert over innsats
Knag har vært imponert over arbeidet han gjorde med rollen.
– Han innrømmet å ha gått mange runder med seg selv, fordi det er en kontroversiell tematikk og rollen involverer intime scener. Men det at han kunne gå inn i en så kompleks karakter, gjøre research og virkelig jobbe med den, trumfet alt annet.
I manuset hadde hun ikke skrevet diktene som karakteren Amir skriver i filmen, og tok kontakt med poeter.
– Tarek sa han kunne prøve å skrive noe. Han hadde aldri skrevet dikt, men satt i parken og skrev hver dag. Han sendte meg to dikt som brukes i filmen. Han er derfor kreditert som poet i filmen.
Unge menns historier
– Hva var det som overrasket deg mest av det du fant ut i researchfasen?
– For meg var det viktig å høre historiene til disse unge mennene. Hvordan de har opplevd å være på flukt og komme til Norge for å få en ny sjanse. Historiene som rørte meg veldig, var spesielt om afghanere som ble sendt tilbake til Kabul. Brutaliteten av å bli sendt tilbake når de blir 18 år gjorde et veldig sterkt inntrykk, og det ville jeg ta opp i filmen.
– Amir har i filmen blitt sendt tilbake fra Danmark – han fikk asyl der, men reiste til Syria og prøver nå å få innpass i Norge og må skjule deler av historien. Hvis noen har fått avslag i et Schengen-land kan man ikke søke på nytt. Dette ville jeg også ta opp i filmen, for å prøve å forstå hans lengsler og drømmer.
Gråsoner i forhold
Knag ville se på gråsonene i et slikt forhold, med to mennesker som møttes på et sårbart punkt i livet.
– For meg har det vært en vanskelig balansegang i å lage denne filmen, fra manus til klipp. Amir har ingen i Norge, og Eva blir en mentor som ser han som noe mer enn bare en flyktning. Hun er også i en sårbar livsfase, hvor hun møter en ung mann som vekker henne til live igjen.
Samtidig kommer det skjeve maktforholdet mellom de to mer og mer frem i handlingen.
– Hun er en norsk, middelaldrende, privilegert kvinne med en maktposisjon, mens han er i en desperat posisjon der det handler om livet å få lov til å bli i Norge. Jeg ville fremstille dette så realistisk som mulig, og stille noen vanskelige spørsmål i filmen, uten å gi et tydelig svar på forholdet.
Fått mye respons
Filmen har gått på kino i noen uker, og reaksjonene har ikke latt vente på seg.
– Jeg merker at publikum blir veldig engasjert. Folk har behov for å snakke om filmen, og det er mange ulike oppfatninger. Noen blir kjempeprovosert og hater Eva på slutten, mens andre føler med henne og tror på kjærlighetsrelasjonen.
For Knag var ikke målet med “Se meg” å gi et fasitsvar.
– Jeg ville lage en kontroversiell og nær film om makt og begjær og de gråsonene i et asymmetrisk forhold. Hva folk sitter igjen med, og hvordan de tolker det, er opp til publikum. Jeg tror det kommer veldig an på hvilken bagasje folk selv tar med når de ser filmen.
Om “Se meg”
