Endringene gjelder blant annet Eurodac-systemet, regler for hvilket land som har ansvar for å behandle asylsøknader, og særregler for krise- og nødssituasjoner på migrasjonsfeltet.
Målet er å styrke kontrollen ved Europas yttergrenser, effektivisere asylbehandlingen og begrense såkalte sekundærbevegelser – når asylsøkere reiser videre mellom europeiske land etter ankomst.
Hva er Eurodac?
Eurodac er EUs felles database for registrering av fingeravtrykk og andre biometriske opplysninger fra asylsøkere og enkelte andre utlendinger som kommer til Europa uten lovlig opphold.
Systemet brukes for å avgjøre hvilket land som har ansvar for å behandle en asylsøknad. Dersom en person først registreres i ett europeisk land og senere søker asyl i et annet, kan myndighetene bruke Eurodac til å identifisere hvor vedkommende først ble registrert.
Stortingets vedtak innebærer at deler av den nye Eurodac-forordningen innarbeides i norsk lov. Det betyr at norske myndigheter får et oppdatert rettslig grunnlag for registrering og deling av biometriske opplysninger innenfor det europeiske samarbeidet.
Kan føre til flere overføringer mellom land
En sentral del av reformen er den nye forordningen om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR), som videreutvikler dagens Dublin-regelverk.
Dublin-systemet bygger på prinsippet om at ett europeisk land skal ha hovedansvaret for behandlingen av en asylsøknad. I praksis er det ofte landet der asylsøkeren først ble registrert.
De nye reglene skal gjøre det lettere å avgjøre hvilket land som har ansvaret, og legge til rette for overføringer mellom europeiske land når myndighetene mener en annen stat har ansvaret for saken.
Del av EUs migrasjonspakt
Lovendringene er en del av EUs migrasjonspakt, som ble vedtatt i 2024 og skal gjennomføres fullt ut fra juni 2026. Pakten består av flere regelverk som til sammen skal reformere europeisk asyl- og migrasjonspolitikk.
Ifølge regjeringen skal reformen bidra til bedre kontroll, raskere saksbehandling og et mer samordnet europeisk system.
Kritikk fra flyktningorganisasjoner
Samtidig har flere organisasjoner uttrykt bekymring for konsekvensene for asylsøkeres rettssikkerhet.
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har tidligere pekt på at migrasjonspakten innebærer omfattende registrering og kontrolltiltak, samtidig som flere prosedyrer flyttes nærmere Europas yttergrenser. Organisasjonen har advart om at raskere prosesser og økt bruk av grenseprosedyrer kan gjøre det vanskeligere for enkelte asylsøkere å få saken sin grundig vurdert.
Andre tilhengere av reformen mener på sin side at et mer samordnet system kan redusere kaoset som preget europeisk asylpolitikk under flyktningkrisen i 2015 og gjøre ansvarsfordelingen mellom landene tydeligere.
Hva betyr dette for Norge?
Norge er ikke medlem av EU, men er tilknyttet Schengen-samarbeidet og Dublin-systemet. Derfor er Norge forpliktet til å gjennomføre deler av regelverket som omfattes av disse avtalene.
For asylsøkere i Norge kan endringene bety mer omfattende biometrisk registrering, tydeligere regler for hvilket land som har ansvar for søknaden, og i enkelte tilfeller større sannsynlighet for overføring til andre europeiske land dersom disse anses som ansvarlige etter regelverket.
