Foto: Sakeena Aid
- 117,8 millioner mennesker på flukt: – Humanitær hjelp kan ikke bli en livslang løsning - 11.06.2026
- Utrops utgave 23 – 2026 er ute nå! - 11.06.2026
- Forside av utgave 23-2026 - 11.06.2026
Ved utgangen av 2025 var 117,8 millioner mennesker på flukt fra krig, konflikt, forfølgelse og menneskerettighetsbrudd. Det tilsvarer rundt én av 70 mennesker i verden, ifølge FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR.
Tallene er lavere enn året før, og markerer den første nedgangen i global tvungen fordrivelse på ti år. Nedgangen skyldes blant annet at flere mennesker vendte tilbake til hjemlandene sine, særlig til Syria, Afghanistan og Sudan, og at noen flyktninger fikk statsborgerskap i vertsland.
Men UNHCR understreker at nivået fortsatt er svært høyt.
Av de 117,8 millionene var 41,6 millioner flyktninger. Barn utgjorde 39 prosent av verdens flyktninger. Samtidig var 68,7 millioner mennesker internt fordrevne, altså på flukt i sitt eget land. Sudan hadde den største interne fluktsituasjonen i verden, med 9,1 millioner mennesker fordrevet innenfor landets grenser.
UNHCR peker også på at mange av returene skjer under vanskelige forhold. Flere vender tilbake til land der sikkerhet, bolig, skole, helsetjenester og arbeid fortsatt er svært usikkert.
– For mange flyktninger starter flukten som en livline, men varer et helt liv, sier FNs høykommissær for flyktninger Barham Salih i rapporten.
Han advarer om at humanitær hjelp redder liv, men ikke kan være sluttpunktet for mennesker som lever i langvarig eksil.
Færre trygge veier videre
Samtidig som flukttallene holder seg historisk høye, falt antallet flyktninger som ble gjenbosatt kraftig. I 2025 ble 82.000 flyktninger gjenbosatt i et nytt land, ned fra 188.000 året før, ifølge APs omtale av UNHCR-rapporten.
Gjenbosetting gjelder særlig flyktninger som verken kan vende hjem eller bli trygt integrert i landet de har flyktet til. For mange er dette den eneste lovlige og trygge veien videre.
Også Norge har redusert mottaket av overføringsflyktninger kraftig de siste årene. UDI anslår at 140 overføringsflyktninger vil komme til Norge i 2026. Samtidig venter UDI 9.600 søknader om midlertidig kollektiv beskyttelse fra Ukraina og 5.300 ordinære søknader om beskyttelse.
Regjeringens Ukraina-politikk har dermed gjort Norge til mottaker av mange fordrevne fra ett konkret krigsområde, samtidig som kvoten for flyktninger fra andre langvarige kriser er historisk lav.
EU strammer inn
Rapporten kommer samtidig som EUs nye migrasjons- og asylpakt trer i full kraft 12. juni 2026. Pakten skal gi EU-landene mer felles kontroll med asylsystemet, blant annet gjennom raskere grenseprosedyrer og tydeligere regler for ansvar mellom landene.
Menneskerettighetsorganisasjoner har advart om at de nye reglene kan svekke rettssikkerheten for asylsøkere og føre til mer bruk av internering og hurtigbehandling ved Europas yttergrenser.
For Norge, som deltar i deler av det europeiske asylsamarbeidet gjennom Schengen- og Dublin-systemet, kan utviklingen få betydning for både asylankomster, returpolitikk og behandlingen av sårbare grupper.
UNHCRs nye tall viser dermed et globalt paradoks: Færre mennesker var registrert på flukt ved utgangen av 2025 enn året før, men behovet for varige løsninger er fortsatt enormt. Samtidig blir de lovlige veiene til trygghet færre.
Fakta: Global flukt ved utgangen av 2025
- 117,8 millioner mennesker var tvunget på flukt.
- 41,6 millioner var flyktninger.
- 68,7 millioner var internt fordrevne.
- 9 millioner ventet på svar på asylsøknad.
- Barn utgjorde 39 prosent av verdens flyktninger.
- 82.000 flyktninger ble gjenbosatt i 2025.
- 4,4 millioner flyktninger vendte tilbake til hjemlandet sitt.
