Tolker ofres for symbolkutt

Regjeringens beslutning om å kutte tolkenes salær reiser alvorlige spørsmål om demokrati, rettssikkerhet og respekt for fagkunnskap. Når høringsinnspill ignoreres og beslutninger tas før utredninger er ferdige, fremstår dialogen som ren proforma.

Høringen om å redusere tolkenes salær fra 4/5 til 2/3 av salærsatsen endte med at regjeringen «visste best» hvordan de kunne spare 22 millioner kroner. Farevarslene ble ignorert. Kuttet utgjør mellom 17 og 30 prosent av inntekten for mange tolker – et nivå som i praksis vil knekke nakken på profesjonen.

Tolker er frilansere som jobber på timebasis. Ifølge SSB hadde tolker en gjennomsnittlig næringsinntekt på rundt 660 000 kroner i 2024, før pensjon, sykepenger, forsikringer og driftskostnader. Dette er utgifter som i andre yrker normalt dekkes av arbeidsgiver.

Kuttet på 17–30 prosent vil knekke nakken på profesjonen

Fra deltidsrolle til profesjon

Tolkeyrket har gjennomgått en omfattende profesjonalisering de siste tiårene. Det som tidligere ofte var deltidsarbeid utført av studenter eller hjemmeværende, er i dag et yrke med bachelorutdanning, statsautorisasjon og egen lov.

Under et møte for nordiske jurister i 2024 skrøt justisminister Astri Aas-Hansen av Norges tolkelov og kvalitetssikring av tolking i rettsstaten. Norge har vært en pioner. Nå er vi i ferd med å rykke tilbake til start.

Aksjonen gjennomført etter anbefaling fra Norsk tolkeforening (NTF) gir en forsmak på konsekvensene. Høyt kvalifiserte tolker har avslått oppdrag for domstoler, nemnder og politi på inntil seks timer.

Norge har investert millioner i en profesjon de nå er i ferd med å undergrave

Et tap for myndighetene

Statsministeren har i sin nyttårstale advart om urolige tider og økt beredskapsbehov. Tolker er en del av denne beredskapen. Under pandemien ble deres betydning tydelig.

Høyt kvalifiserte tolker kan stille på kort varsel, har bred terminologisk kompetanse, høy realiakunnskap og sterke yrkesetiske retningslinjer. De er trent i å håndtere pressede situasjoner, noe som effektiviserer offentlige prosesser.

Tolking i justissektoren handler ikke bare om å bistå mistenkte, men også om informasjonsinnhenting, etterretning og rettssikkerhet. Hvordan skal man bekjempe grenseoverskridende kriminalitet uten presis og pålitelig kommunikasjon?

Gode tolker er statens ansikt utad. Med kvalifiserte tolker tar fengslingsmøter ofte under én time. Med ukvalifiserte kan de vare opptil tre timer. Hvor ligger egentlig besparelsen?

Gode tolker er statens ansikt utad

Konsekvenser for integrering og forebygging

Myndighetene ønsker å stramme inn innvandringspolitikken. Men hva med de som allerede er her?

God veiledning om norske lover og regler, formidlet på et språk folk forstår, er avgjørende for integrering. Dette gjelder også barnevernssaker, forebygging av ungdomskriminalitet og kommunikasjon med foreldre.

Svekket tolketilgang rammer ikke bare rettssystemet, men hele velferdsstaten.

Et tap for tolker – og framtiden

Regjeringen hevder at tolkeoppdrag i domstolene er lukrative på grunn av varigheten. Det nevnes sjelden at dette også er de mest uforutsigbare oppdragene. Saker avlyses eller avkortes ofte på kort varsel, og honorering begrenses gjerne til tre timer.

Advokater og sakkyndige kan fylle dagen med annet arbeid. Tolker kan ikke.

Kuttet vil virke avskrekkende for nye tolker. Få vil satse på en så utrygg og uforutsigbar profesjon. NOU 2014:8 pekte allerede på at tolkeyrket «lekker fra toppen». Mange høyt kvalifiserte tolker har andre utdanninger å falle tilbake på – og vil gjøre nettopp det.

På sikt undergraves en ung profesjon som staten selv har investert betydelige midler i, gjennom utdanning, autorisasjon, IMDi, tolkeloven og kostbare utredninger.

Dette kuttet vil koste mer enn det sparer

Regjeringen vet at den vet best

Dette er andre gang på tre år at samme forslag sendes på høring, med tilnærmet identiske høringssvar i 2022 og 2025. Regjeringen valgte å ignorere innspillene, og ventet heller ikke på Salærutvalgets rapport, som først kommer i 2026.

Beslutningen ble fattet på seks virkedager. Høringsinstansenes fagkunnskap ble tillagt liten vekt. I ettertid fremstår høringen som ren proforma.

Samtidig skryter norske myndigheter internasjonalt av kvalitetssikringen av tolking i rettsstaten. Spørsmålet er hvor demokratiet blir av når dialogen ikke betyr noe.

Når man setter dette opp mot andre prioriteringer – privatfly til 17 millioner, etterlønn til politikere på over 20 millioner og en prisstigning på 3,5 prosent i 2025 – er det legitimt å spørre om regjeringen virkelig vet best hva trygg styring innebærer.