Republikk er ingen garanti mot maktmisbruk

At et statsoverhode er valgt, er ingen garanti mot maktmisbruk. For mange minoriteter er erfaringen tvert imot at problemet ikke er monarki eller republikk, men fraværet av reell kontroll over makt.

I en kommentar i Aftenposten argumenterer MDGs Une Bastholm for at Norge bør avskaffe monarkiet og erstatte det med en president, blant annet fordi «en president kan gå av». Også i Utrop argumenterer journalisten Victoria Åsne Kinsella for å avskaffe monarkiet. Tanken er at republikansk styreform i seg selv gir bedre vern mot maktmisbruk.

For mange minoriteter i Norge og i verden er dette en forestilling som skurrer.

Latin-Amerikas erfaringer

Latin-Amerikas historie gir en viktig påminnelse. Regionen har i over hundre år bestått av republikker med valgte presidenter. Samtidig har den vært preget av korrupsjon, maktkonsentrasjon og svake rettsstater.

Erfaringen er tydelig: Problemet ligger ikke først og fremst i om statsoverhodet er valgt eller arvet, men i hvordan makt brukes og hvem som faktisk holdes ansvarlig.

I Peru oppløste president Alberto Fujimori parlamentet i 1992 og underla seg domstolene. Senere ble han dømt for grove menneskerettighetsbrudd og korrupsjon. I Venezuela har Nicolás Maduro gradvis tømt valg og institusjoner for reelt innhold gjennom politisk kontroll over domstoler og nasjonalforsamling. I Brasil bidro Jair Bolsonaro til å undergrave tilliten til domstoler og valg gjennom systematiske angrep på rettsstaten.

Problemet er ikke om statsoverhodet er valgt eller arvet, men hvem som faktisk holdes ansvarlig

Hvem betaler prisen når makt misbrukes?

Dette er ikke bare politiske historier. Det er historier om hvem som rammes når makt misbrukes.

I Latin-Amerika har det først og fremst vært fattige, urfolk, afroetterkommere, kvinner og politiske minoriteter som har betalt prisen. Når institusjonene svikter, er det ikke eliten som mister beskyttelsen. Det er de som allerede står svakest.

Mange migranter i Norge bærer med seg slike erfaringer. For dem handler demokrati ikke om tittelen på statsoverhodet, men om hvorvidt makt faktisk kan utfordres.

Når «kan gå av» blir en illusjon

Argumentet om at «en president kan gå av» overser en grunnleggende realitet: maktmisbruk skjer ofte nettopp fordi ledere ikke vil gå av.

I flere land har presidenter brukt grunnlovsendringer, unntakstilstand eller kontroll over rettsvesenet til å forlenge sin makt. Når tillit erstatter kontroll, blir demokrati en form uten innhold.

Når tillit erstatter kontroll, blir demokrati en form uten innhold

Makt går på tvers av styreformer

Når Norge nå diskuterer monarkiets framtid, bør vi være varsomme med å gjøre styreform til hovedforklaring på maktmisbruk.

Hvis problemet er at personer i høye tillitsposisjoner kan misbruke denne tilliten, gjelder det alle maktbærende institusjoner – også politiske partier, embetsverk og prestisjetunge organer.

Epstein-saken har vist hvordan maktnettverk kan operere på tvers av landegrenser og styreformer. Slike nettverk rammer ikke tilfeldig. De rammer først dem som har minst beskyttelse: kvinner, barn og mennesker uten sosial eller politisk makt.

Dette er et mønster mange minoriteter kjenner igjen.

Mer enn symboler

Avskaffelse av monarkiet kan være et legitimt demokratisk standpunkt. Men å framstille republikk som et effektivt vern mot maktmisbruk, er å overse erfaringene til millioner av mennesker som har levd under presidentstyrer der makten aldri ble stilt til ansvar.

Maktmisbruk er ikke et monarkisk problem.
Det er et institusjonelt og menneskelig problem.

Maktmisbruk er ikke et monarkisk problem, men et institusjonelt og menneskelig problem

Når personer i maktposisjoner står over kritiske spørsmål og ansvar, svekkes tilliten demokratiet er bygget på. Uten reelle konsekvenser for maktmisbruk forsvinner forestillingen om likhet for loven.

Og når tilliten forsvinner, er det alltid de mest sårbare som mister beskyttelsen først.

Et demokrati kan ikke leve av symboler alene.
Det lever av ansvarlighet.