Foto: Privat
I Norge diskuteres «etnisk norsk» som om tilhørighet kan måles i blod og opprinnelse. Men for mange unge blir dette språket en beskjed om at de må bevise at de hører til. Jeg har vokst opp med minoritetsbakgrunn og funksjonsnedsettelse. Det har lært meg én ting: Norskhet handler ikke om hvem du kommer fra, men om hvorvidt du får delta, bidra og bli sett.
Når tilhørighet blir et spørsmålstegn
Jeg har alltid elsket Norge. Men det er en kjærlighet som tidlig ble blandet med usikkerhet. Som barn forsto jeg at jeg tilhørte et samfunn som både ville ha meg med, og samtidig stilte spørsmål ved hvor mye jeg egentlig hørte til.
Når begreper som «etnisk norsk» brukes som om de beskriver en objektiv virkelighet, skjer noe alvorlig: Tilhørighet blir gjort til en test.
Når tilhørighet må bevises, blir fellesskapet mindre
For mange unge handler dette ikke om identitet som et spennende mangfold. Det handler om et konstant press: Er jeg norsk nok? Er jeg ønsket her?
Dobbel utenforskap
Å vokse opp med funksjonsnedsettelse betyr å møte barrierer andre knapt legger merke til: trapper, manglende tilrettelegging, og holdninger som antar at du ikke kan.
Å vokse opp med minoritetsbakgrunn kan bety at du må forklare deg: Hvor kommer du egentlig fra? Hvorfor snakker du så godt norsk? Hvorfor er du her?
Når disse erfaringene møtes, oppstår et dobbel utenforskap.
Tilhørighet skapes i praksis – ikke i statistikk
For meg har norskhet aldri handlet om avstamning. Den har handlet om muligheten til å delta, og om å bli møtt som menneske – ikke som et problem.
Språket som skyver folk ut
SSB bruker ikke begrepet «etnisk norsk». Likevel brukes det i offentligheten som om det er en nøytral kategori. Men språket er aldri nøytralt.
Når politikere og medier snakker om «oss» og «dem», blir noen gjort til en permanent gjest i sitt eget hjemland.
Dette handler ikke bare om følelser. Det handler om samfunn.
Når unge opplever at de aldri fullt ut blir sett som en del av fellesskapet, kan de begynne å lete etter tilhørighet andre steder. Ikke fordi de hater Norge, men fordi Norge ikke alltid anerkjenner dem som borgere.
Norskhet måles i deltakelse
Jeg tror norskhet kan defineres langt enklere – og mer rettferdig:
Norskhet handler om deltakelse, ikke opprinnelse.
Norskhet handler om verdighet, ikke merkelapper.
Norskhet handler om mulighet, ikke mistenkeliggjøring.
Et samfunn er sterkt når flest mulig får bidra
Det betyr ikke at kultur og tradisjon skal ignoreres. Det betyr at de må brukes til å bygge broer, ikke murer.
Fellesskap er et valg
Jeg vil at unge i Norge skal vokse opp uten tvil om sin tilhørighet. Jeg vil at de skal føle seg sett, verdsatt og ønsket.
Hvis vi vil bekjempe polarisering og utenforskap, må vi starte med språket – og med praksisen i skole, arbeidsliv og politikk.
For det er ikke nok å snakke om norskhet.
Vi må leve den.
