Foto: Privat
Når politikere snakker negativt om hijab, påvirker det mer enn de kanskje er klar over. Det former hvordan folk ser på muslimer generelt, og hvordan muslimske kvinner blir behandlet i det daglige – på jobb, på skolen og i det offentlige rom.
Når nyanser forsvinner
Nylig uttalte Arina Aamir Sheikh fra Høyre at hijab handler om sosial kontroll. Ja, sosial kontroll finnes, og det er et alvorlig problem som må tas på største alvor. Men måten hun snakker på, gir inntrykk av at dette gjelder alle som bruker hijab.
Det gjør det ikke.
Å peke på tvang er nødvendig – å gjøre hijab til et generelt problem er noe annet
Sosial kontroll er ikke unikt for én gruppe
Mange snakker om hijab som om det alltid er noe negativt. Men sosial kontroll finnes i mange miljøer og kulturer, ikke bare blant muslimer. Likevel er det nesten bare islam og muslimske kvinner som systematisk trekkes frem i denne typen debatt.
Det skaper et bilde av at muslimske kvinner først og fremst er undertrykte – og at de må «reddes» fra sin egen tro.
Når kritikk får konsekvenser
Arina sier at hun ikke kritiserer islam eller muslimske kvinner. Men når politikere bruker slike formuleringer, lever de ikke i et vakuum. Uttalelsene blir plukket opp, forsterket og brukt av andre – ofte i langt mer generaliserende og fiendtlige sammenhenger.
Resultatet er at hijab blir sett på som et problem i seg selv, uavhengig av sammenheng og individuelle valg.
Når politikere generaliserer, blir konsekvensene helt konkrete for dem det gjelder
Frihet handler om valg – ikke tvang i ny drakt
Hijab er ikke tvang for alle. For mange er det et personlig, religiøst eller identitetsmessig valg. Frihet må bety retten til å velge selv – uten å bli mistenkeliggjort eller dømt.
Hvis målet virkelig er å hjelpe jenter som blir tvunget, må vi snakke tydelig om tvang og overgrep. Ikke gjøre hijaben i seg selv til hovedproblemet.
Frihet er ikke at du må ta av deg hijaben for å bli akseptert. Frihet er å bli akseptert for den du er.
