Den norsk-eritreiske kvinnen, som vi har anonymisert, har rundt 400 000 følgere på TikTok, YouTube og Facebook. Ifølge Utrops kilder kom hun til Norge som flyktning.
Utrop har forsøkt å komme i kontakt med henne, uten å lykkes.
Hun publiserer på tigrinja, som er morsmålet til rundt to tredjedeler av eritreere. Utrop har fått innleggene oversatt av flere kilder.
Hun bruker plattformene til å løfte fram eritreisk kultur, og opptrer ofte i tradisjonelle drakter og militæruniformer. Eritreas militære er en del av den nasjonale identiteten for mange eritreere.
Godtok forelegg for hatytringer
I september 2022 vedtok hun et forelegg på 15 000 kroner for brudd på Straffelovens § 185 om diskriminerende og hatefulle ytringer, også kalt «rasismeparagrafen».
Anmeldelsen gjaldt også oppfordring til folkemord, men hun ble ikke dømt for dette.
Utrop har kopi av forelegget. Det viser til et Facebook-innlegg der hun blant annet skrev: «derimot oppfordrer jeg til deres utslettelse. Faktisk synes jeg Doktor Aiby, den etiopiske statsministeren, er for treg i sin utslettelse av tigreianerne. Jeg er utålmodig.» Innlegget har 115 000 visninger.
Tigray-krigen i Nord-Etiopia (2020–2022) var en svært blodig borgerkrig. Lokale styrker kjempet mot både eritreiske og etiopiske styrker. Over 600 000 mennesker døde, og konflikten førte til en omfattende sultkrise. Det ble begått alvorlige overgrep mot sivilbefolkningen fra alle parter.
Flere land innførte sanksjoner, og de fleste er senere opphevet. USA opprettholder imidlertid sanksjoner mot Eritrea på grunn av krigsforbrytelser. De er rettet mot det eritreiske militæret, regjeringspartiet og flere generaler. Forsvarssjefen, general Filipos Woldeyohannes, har vært sanksjonert siden 2021.
Den norsk-eritreiske kvinnen har på seg t-skjorte med bilde av Woldeyohannes ved flere anledninger, senest i oktober 2025.
Hun sier også at hun er medlem av PFDJ (People’s Front for Democracy and Justice), det regjerende partiet i Eritrea, samt «Fjerde front (4G)». Dette er nettverk knyttet til regimet i diasporaen. PFDJ og 4G bidrar til å opprettholde regimets makt, blant annet gjennom påvirkning og kontroll av eritreere i utlandet.
Har selv blitt trakassert
Elsa Chyrum er en britisk-eritreisk menneskerettighetsaktivist, bosatt i Storbritannia. Hun har kontakter i det norsk-eritreiske miljøet.
Hun mener at de som publiserer slikt innhold, er medskyldige i overgrep mot det eritreiske folket.
– Å støtte et av de verste diktaturene i Afrika er ikke nasjonalisme. Det er medvirkning. De som gir økonomisk, moralsk eller politisk støtte, bidrar til et system som undertrykker, slavebinder, torturerer og henretter sitt eget folk, sier hun.
Chyrum sier at forelegget for hatefulle ytringer ikke har stoppet den norsk-eritreiske kvinnen.
– Hun fortsetter å angripe eritreiske aktivister, journalister, menneskerettighetsforkjempere og andre som kritiserer regimet. Hun fremstiller oss som fiender av staten Eritrea, samtidig som hun forsvarer myndighetene, sier Chyrum.
Chyrum hevder også at kvinnen trakasserer personer med funksjonsnedsettelser, noe som kan rammes av den norske hatytringsparagrafen. Hun sier hun selv har blitt utsatt for dette flere ganger, og anmeldte kvinnen i 2021.
– Innholdet inkluderer ofte personlige og uriktige angrep, omdømmekrenkelser, hatytringer, mobbing, ydmykelse, trakassering og fiendtlige kommentarer, sier hun.
Og legger til:
– Nå må noen stoppe henne.
Chyrum opplyser også at kvinnen nå er anmeldt av en person bosatt i Canada.
Politiet: – etterforskes
Øst politidistrikt bekrefter at kvinnen vedtok et forelegg for hatefulle ytringer i september 2022.
Ingen anmeldelser har blitt brakt inn for domstolene.
– 29. januar i år mottok vi en ny anmeldelse hvor hun igjen anmeldes for ulike forhold, deriblant hatefulle ytringer. Vi kan bekrefte at anmeldelsen har kommet fra en utenlandsk statsborger, sier seksjonsleder i Øst Politidistrikt, Monica Lillebakken, i en e-post.
Hun sier videre at saken fortsatt er under etterforskning.
– Vi har ikke fått gjennomgått ytringene ennå, da det er et omfattende materiale som må gjennomgås med tolk, og deretter vurderes.
– Gjør politiet noe for å hindre at hun fortsatt sprer hatytringer i sosiale medier?
– Politiet har ikke gjort noe opp mot plattformene, da vi foreløpig ikke har gjort noe vurdering opp mot det eventuelle straffbare i ytringene. Slike begrensninger vil som hovedregel komme i en dom eller et rettslig pålegg. Den enkelte kan rapportere innlegg de mener bryter med retningslinjene til plattformene, inkludert hatefulle ytringer, sier Lillebakken.
Utrop viser til at kvinnen går med en t-skjorte med bilde av en eritreisk general, som er sanksjonert av USA for krigsforbrytelser under Tigraykrigen siden 2021. Inkludert turtur, henrettelse av sivile og seksuell vold som et våpen i krigen.
– Er det innenfor ytringsfriheten å forherlige krigsforbrytere?
– For at politi og påtalemyndighet skal kunne vurdere om ytringer er innenfor ytringsfriheten må de alltid vurderes i en kontekst.
Forherligelse av krigsforbrytere ligger i juridisk gråsone, ifølge Lillebekken.
– Men er som hovedregel lovlig i Norge som en del av den vide ytringsfriheten, med mindre den går over i direkte oppfordring til straffbare handlinger, eller faller inn under hatefulle ytringer, sier hun.
– Sannsynligvis mistet statsborgerskapet.
Elsa Chyrum opplyser at hun har mottatt informasjon fra kilder som tyder på at kvinnen kan ha fått statsborgerskapet fratatt av UDI. Kvinnen selv ser også ut til å klage på forsinkelser i behandlingen av utvisningen til Eritrea. Her viser Chyrum til en video der kvinnen sier:
«Den norske regjeringen nekter å deportere meg til hjemlandet mitt. Jeg er lei av å gå til politistasjonen igjen og igjen. Jeg liker ikke Norge. Det er ikke noe demokrati i Norge. Det virkelige demokratiet er i mitt hjemland, Eritrea.»
UDI opprettet i fjor for første gang saker om tilbakekall av oppholdstillatelser og statsborgerskap for eritreere på grunn av det de omtaler som «regimestøtte». Direktoratet mener at dette kan gjelde personer som støtter regimet de opprinnelig flyktet fra.
UDI kommenterer ikke enkeltsaker.
Dag Bærvahr, fagleder i Kontroll i UDI, opplyser i en e-post til Utrop at direktoratet i midten av mars hadde vurdert 135 saker. Dette gjelder både statsborgerskap og andre oppholdstillatelser. I underkant av 20 personer hadde da fått statsborgerskapet tilbakekalt.
Disse har klaget til Utlendingsnemnda (UNE) og venter på avgjørelse.
– Vi har også flere saker under behandling hos UDI. På grunn av muligheten til å klage til UNE, er det usikkert hvor mange av sakene som vil ende med vedtak om tilbakekall og eventuelt også utvisning, sier Bærvar.
Han forklarer at UDI ikke kan følge opp alle sakene som er vurdert. Blant annet må de ta hensyn til barn.
I praksis er tvangsretur til Eritrea svært vanskelig, blant annet fordi Norge ikke har returavtale.
– Likevel har eritreere, og andre, som er i Norge uten en gyldig oppholdstillatelse eller som får tilbakekalt sin oppholdstillatelse eller statsborgerskap er pliktig til å returnere til hjemlandet sitt eller til et land der man har oppholdstillatelse.
Disse kan søke om assistert retur. Blir de i Norge med utvisningsvedtak, befinner de seg ulovlig i landet. Da mister de rettigheter, blant annet arbeidstillatelsen.
