Foto: Eugene Kim
- Flere barn og unge holdes tilbake i utlandet - 03.05.2026
- Vandret til terrorrammet moské - 30.04.2026
- Verdensledere i Oslo advarte mot demokratisk tilbakegang - 30.04.2026
Rapporten fra IMDi viser at spesialutsendingene hadde 384 saker i 2025, opp fra 310 året før, og at omtrent 64 prosent gjaldt ufrivillig utenlandsopphold. Mangfoldsrådgiverne hadde også økning i saker om ufrivillig utenlandsopphold og frykt for slike opphold.
Rapporten peker på at forebygging før ferier er avgjørende, fordi det er langt vanskeligere å hjelpe når personer allerede befinner seg i utlandet.
Barn og unge som tas med til utlandet mot sin vilje, er en av de mest alvorlige utfordringene i arbeidet mot negativ sosial kontroll. I IMDis årsrapport for 2025 pekes ufrivillige utenlandsopphold ut som en gjennomgående problemstilling i mange av sakene som håndteres av hjelpeapparatet.
I noen tilfeller blir barn sendt ut av landet for «oppdragelse». I andre blir de hindret i å returnere til Norge etter ferie.
Risikerer vold og tvang
Når barn befinner seg i utlandet, blir situasjonen raskt mer alvorlig.
– Når barn tas ut av Norge, mister de i praksis mye av beskyttelsen de har her, er en vurdering i rapporten.
Flere land har ikke Norge avtaler som gjør det mulig å gripe effektivt inn. Unge og barn risikerer også å bli utsatt for negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse.
– Når barn og unge først er tatt ut av Norge, er det langt vanskeligere å hjelpe. De mister i praksis beskyttelsen de har her hjemme, siden norske lover og regler ikke gjelder i andre land. Da er det norske hjelpeapparatet avhengige av samarbeid med myndighetene i landet hvor personen befinner seg. Det kan være krevende. Samtidig kan barna være under sterk kontroll, uten tilgang til telefon, penger eller pass. Derfor er det aller viktigste vi gjør, å hindre at skadelige reiser skjer, sier IMDi-direktør Libe Riber Mohn til Utrop.
Forlatt i foreldrenes hjemland
Halvt-irakiske Daniella fortalte i fjor til NRK at hun ble lurt inn i et ekteskap med sin egen fetter. For å slippe unna overgrep, forfalsket hun en legeattest som tilsa at hun hadde en smittsom blodsykdom.
– Familien sendte meg til en lege i hjemlandet for å undersøke sykdommen. Da de fant ut at jeg løy, straffet de meg ved å forlate meg i Irak. Onkelen min, som er familiens overhode, tok kvelertak på meg. Da de etterlot meg i Irak, gikk det opp for meg at det var nok – at jeg måtte komme meg tilbake til Norge og få hjelp.
Hun klarte å komme seg tilbake til Norge, og ble plassert på et beredskapshjem.
– Jeg håper flere unge velger å bryte ut av negativ sosial kontroll og tvangsekteskap, sier hun til NRK.
– Si ifra til trygge voksne
I sine råd anbefaler Bufdir at unge som er bekymret tar kontakt med en trygg voksen, lærer eller rådgiver, eller sier fra til hjelpeapparatet før reisen. Unge rådes også til å ta vare på viktige dokumenter og ha kontaktinformasjon til ambassader og hjelpetjenester.
Poenget er å få hjelp tidlig, før situasjonen blir vanskelig å håndtere i utlandet.
– Vi oppfordrer unge som frykter å bli sendt til utlandet til å si fra før de reiser, og ha en plan for hvordan de kan få hjelp. Ofte er det langt vanskeligere å hjelpe barn som allerede befinner seg i utlandet.
Varslede tiltak
Tidligere arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) var blant de tydeligste stemmene på feltet, og koblet problemet direkte til frihet og rettigheter.
Hun har vært med på foreslå utreiseforbudet som nå er vedtatt
– Alle har rett til å leve frie liv i Norge. Samtidig vet vi at for mange blir fratatt friheten sin. Sånn skal vi ikke ha det. Ingen barn skal tas ut av landet til et skadelig utenlandsopphold. Med denne planen varsler vi at vi i større grad vil bruke loven for å få en slutt på dette, sa hun i fjor til ABC Nyheter.
Når utreise stoppes
Etterfølger Kjersti Stenseng har også sammen med familieminister Lene Vågslid, helseminister Jan Christian Vestre, justisminister Astrid Aas-Hansen, kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og utenriksminister Espen Barth Eide signert et brev til kommunene om risikoen for utenlandsopphold.
– Ofte er det vanskelig for norske myndigheter å hjelpe personer – spesielt barn – som befinner seg i utlandet og som ber om hjelp, selv om de er norske statsborgere eller har lovlig opphold i Norge (…) Å forebygge ufrivillige utenlandsopphold er derfor svært viktig.
Regjeringen har også i etterkant innført utreiseforbud i visse enkelttilfeller, vises til i brevet.
– Når det fattes vedtak om utreiseforbud, skal barnevernstjenesten så snart som mulig varsle politiet. Passloven er endret slik at pass skal nektes utstedt til barnet når det er truffet vedtak om utreiseforbud. I slike tilfeller kan politiet også tilbakekalle et allerede utstedt pass (…) Rask varsling til politiet er spesielt viktig i de tidskritiske sakene der det fattes akuttvedtak. Hvis barnet er utenlandsk statsborger skal barnevernstjenesten også varsle utlendingsmyndighetene.
Skal beskytte
Riber Mohn mener forbudet har en viktig funksjon.
– Utreiseforbudet handler om å beskytte barn før det går så langt at de er fanget i et annet land mot sin vilje. Dette forbudet gjør det mulig å hindre at barn tas ut av landet i saker der det er alvorlig bekymring. Det gir hjelpeapparatet tid til å avklare situasjonen, og sørge for at barnet får den beskyttelsen det har krav på.
Når flere unge som frykter å bli etterlatt i utlandet, ber om hjelp, gir det håp.
– For det viktigste vi kan gjøre, er å komme i kontakt med dem før reisen skjer. Det gir oss en mulighet til å gripe inn. Min oppfordring er derfor klar: Be om hjelp hvis du går med en klump i magen før en ferie eller planlagt reise. Det gjelder også om du er bekymret for noen andre.
Globalt fenomen
Forskning fra EU og internasjonale studier viser at tvangsekteskap og sosial kontroll forekommer også i Europa og globalt. Faktorer som æresnormer, økonomisk press og familieforventninger er blant årsakene.
– Her kan man regne tvangsekteskap som situasjoner der minst én av partene ikke gir frivillig samtykke – enten grunnet press, trusler eller manglende evne til å ta et informert valg.
Forskningen viser at barn og unge som utsettes for negativ sosial kontroll og ufrivillige utenlandsopphold kan oppleve alvorlige konsekvenser, som vold, tvangsekteskap og psykiske belastninger. Studier peker også på at mange lever et dobbeltliv preget av frykt og kontroll, og at omfanget trolig er større enn det som registreres.
Funn fra IMDi viser også at ungdommer lever et «dobbeltliv» mellom familie og samfunn.
Flere studier peker også på underrapportering. Ofte kan myndighetene være usikre på hvordan de skal gripe inn, og problemet kan være større enn statistikken viser.
Forskningen viser at jenter er mest utsatt, men også gutter kan være involvert – både som ofre og som del av kontrollsystemet.
