
Foto: Cecilia Riis Kjeldsen
- Den norske kirke tar oppgjør med antisemittisme - 05.05.2026
- – Felles minoritetserfaringer med muslimer - 05.05.2026
- Er kjønnslemlestelse sunni? - 04.05.2026
– Måten det tradisjonelt har blitt forkynt på om jøder og jødedom i kirkens tradisjon, er et tema som har vært diskutert i mange kirker siden andre verdenskrig. Spørsmålet er i hvilken grad kristen forkynnelse har bidratt til unnfallenhet overfor og bidrag til antisemittiske holdninger, sier sokneprest Endre Fyllingsnes i Fredrikstad domkirke til Utrop.
Soknepresten ledet et utvalg sammensatt av forskere og fagfolk for kritisk gjennomgang av kirkens møte med jøder i norsk historie. Utvalget oppnevnt av Bispemøtet og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke og ledet i utredningen Den norske kirke i møte med jødedom og jøder.
Nytt fokus
– Det å fremstille kirken som en kontrast til det jødiske, har tradisjonelt stått sterkt i kristen forkynnelse. Ofte har kirken karikert jøder og jødedom som noe hyklersk, uopplyst og dobbeltmoralsk i motsetning til «kristne» verdier som nestekjærlighet og tilgivelse.
Et godt eksempel er hvordan fariseerne ofte har blitt forstått. Slike negative «kristne» ideer om «det jødiske» har hatt stor innflytelse i den allmenne kulturen, forteller Fyllingsnes, mener han.
I dag er fokuset endret. Den norske kirke søker å se på hva jødedom og kristendom har til felles, snarere enn bare hva som skiller de to religionene. Ny forskning gir også nytt blikk på lesing av Bibelen.
– Jesus var jøde og hadde et nært forhold til fariseerne som han diskuterte teologiske spørsmål med, sier Fyllingsnes.
–Som majoritetsreligion har vi et ansvar for å kommunisere med minoritetene og føre dialogarbeidet videre.
Oppfordrer til dialog og samarbeid
Soknepresten forteller at Den norske kirke tar kampen mot antisemittisme på alvor, og at utvalget har oppfordret Den norske kirke til å styrke dialog og samarbeid med Det mosaiske trossamfunnet. ‘
En annen viktig anbefaling i rapporten er at Den norske kirkes menigheter tar ansvaret for å invitere til snublesteinsmarkeringer på deportasjonsdagen, som en markering mot antisemittismen som fortsatt er utbredt.
– Som majoritetsreligion har vi et ansvar for å kommunisere med minoritetene og føre dialogarbeidet videre, sier Fyllingsnes.
Utredningen på 310 sider kan være et viktig steg i riktig retning.
Abonnér på Utrop for bare 75 kr i mnd
Få ukentlig GRATIS nyhetsbrev utrop.no/nyhetsbrev






