– Felles minoritetserfaringer med muslimer

­– 7. oktober (2023) har blitt et begrep, lik 9/11, sier seniorforsker Vibeke Moe Ved HL-senteret. Hun forsker på antisemittisme, jødiske erfaringer og muslimfiendtlighet, og har ledet HL-senterets Holdningsundersøkelser om utbredelsen av antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger i Norge.

– Hver gang det spisser seg til i Midtøsten, ser vi økt antisemittisme i mange land, forteller Moe.

Antisemittisme og muslimfiendtlighet øker

I holdningsundersøkelsen i 2022 kunne forskerne melde at antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger var redusert i Norge siden 2017. I 2024 viste en ny kartlegging at negative holdninger til jøder for første gang hadde økt. Nå viser en pågående intervjuundersøkelse blant jøder at også antisemittiske erfaringer har økt kraftig siden 7. oktober 2023.

Det er for eksempel forestillinger om at jøder er mektige, jobber i det skjulte for å fremme egne interesser og har en ond agenda.

– Vi forsker på det store bildet, altså antisemittismen og holdninger mot jøder sett både gjennom historien og i samtiden. I hele perioden fra 2011 til 2022 så vi nedgang i utbredelsen av tradisjonelle stereotyper av jødene, før de nå har tatt seg opp igjen, sier forskeren.

Hva slags stereotyper er det vi snakker om?

– Historisk forskning har analysert antijødiske stereotypier over lang tid og det er noen idéer om jøder som går igjen. Det er for eksempel forestillinger om at jøder er mektige, jobber i det skjulte for å fremme egne interesser og har en ond agenda. Jøder er ifølge disse forestillingene  både fremmede og farlige, og hører ikke hjemme i samfunnet vårt. I tillegg er en vanlig antisemittisk anklage at jødene selv har skyld i jødeforfølgelser opp gjennom historien.

Fra når så dere en ny økning i disse holdningene og stereotypene mot jøder?

– Fra 2024, så det er lett å tenke at det er knyttet til alt det som skjer i Midtøsten. Når det er sterk motstand mot Israel i majoritetssamfunnet, går det ofte utover jødene på grunn av en tett assosiasjon mellom Israel og jøder generelt. Det er antisemittisk når man på denne måten holder jøder kollektivt ansvarlig for staten Israels politikk.

Klar kobling mellom antisemittisme og anti-Israelske holdninger

Klarer ikke folk å skille mellom Israels politikk og norske jøder?

– Forskningen viser en tydelig og klar kobling mellom antisemittisme og anti-israelske holdninger. Det er ikke antisemittisk å kritisere Israel, men deler av kritikken har en antisemittisk form og i en sammenheng der mange ytrer et sterkt hat mot Israel kan latente holdninger bli trigget. Israel er viktig for mange jøder, både kulturelt, gjennom familiebånd og religiøst i jødedommen. Det at mange jøder har et nært forhold til Israel, betyr ikke at de støtter Israels politikk.

Forskningen viser en tydelig og klar kobling mellom antisemittisme og anti-israelske holdninger

Hvordan kan jøder i Norge ta vare på sin norsk-jødiske identitet?

– Noen har vært bekymret for om den jødiske minoriteten kan overleve. Om antisemittismen øker ytterligere, kan det oppleves så utrygt at de ikke vil bli værende i Norge. Noen jødiske foreldre ønsker for eksempel ikke at barna bærer davidsstjerne rundt halsen eller noe annet som viser at de er jødiske, sier forskeren.

Også mange voksne svarer at de noen ganger skjuler sin jødiske identitet. De lar være å fortelle om den i sosiale sammenhenger eller venter til de har sett an situasjonen før de sier at de er jøder. Samtidig ser jødiske religiøse samfunn en økning av medlemsaktivitet innad. Flere engasjerer seg og jobber med lengre perspektiver for å opprettholde jødisk tro og liv. På den måten har den vanskelige situasjonen også skapt en form for mobilisering, i følge Moe.

Regjeringens handlingsplaner

Regjeringen er kjent med at situasjonen for jøder i Norge har blitt verre ettersom konflikten i Gaza har tilspisset seg.

I 2023 la regjeringen fram en overordnet handlingsplan mot rasisme og diskriminering med tiltak rettet mot alle grupper utsatt for rasisme og diskriminering i Norge.

– I tillegg til Handlingsplan mot antisemittisme, har regjeringen en egen handlingsplan mot muslimfiendtlighet, og en egen handlingsplan mot hets og diskriminering av samer, forteller Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) til Utrop.

Regjeringen er kjent med at situasjonen for jøder i Norge har blitt verre ettersom konflikten i Gaza har tilspisset seg.

– Den norske jødiske minoriteten, som består av rundt 1500 personer, er liten og ekstra sårbar når antisemittisme brer om seg i samfunnet. Etter terrorangrepet mot Israel i oktober 2023 og den påfølgende krigen i Midtøsten, har omfanget av antisemittisme dessverre økt i Norge, i likhet med i flere andre europeiske land, sier Skjæran.

– Muslimer rapporterer mest diskriminering i møte med offentlige institusjoner, mens jødene oftest føler behov for å skjule sin identitet.

Liknende holdninger til jøder og muslimer

I 2017 og 2022 gjennomførte HL-senteret to kvantitative undersøkelser blant jøder og muslimer i Norge. Undersøkelsen viste at jøder og muslimer har mange av de samme rasisme- og diskrimineringserfaringene. Eksempelvis mener bare 61 prosent av nordmenn at muslimer er gode norske borgere. Det samme tallet for jøder er 78 prosent. Begge grupper har stigma mot seg med sosiale merkelapper som at jøder føler seg bedre enn andre folk (21 prosent mener dette), og at man generelt sett ikke kan stole på muslimer (19.6 prosent).

– Det er både fellestrekk og ulikheter mellom hva jøder og muslimer opplever av diskriminering i dag, forteller forsker Vibeke Moe.

– Muslimer rapporterer mest diskriminering i møte med offentlige institusjoner, mens jødene oftest føler behov for å skjule sin identitet.

Samtidig har de to religiøse minoritetene mange ting til felles: De har egne høytider og deltar derfor tradisjonelt for eksempel ikke i majoritetssamfunnets julefeiring. Historisk og geografisk har jøder og muslimer ofte vært bosatt i samme land, de tror på mange av de samme profetene, og begge religioner tror at det kun finnes én Gud. Både jøder og muslimer er i mindretall i det norske samfunnet, og deler minoritetserfaringene om å være “annerledes” og det å ha en mangfoldig bakgrunn. Flere snakker andre språk enn norsk, og har familie eller slekt utenfor Norge.

Virker regjeringens tiltak?

Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030 er den tredje planen i rekken og har 22 målrettete tiltak innenfor en rekke sektorer. Målet er at tiltakene samlet skal bidra til å redusere omfanget av antisemittisme i Norge. De fleste tiltakene er pågående og er videreføringer fra tidligere planer.

– Det krever langsiktig innsats å motvirke antisemittisme, sier Kommunal- og distriktsministeren. Han opplever at regjeringens handlingsplaner fungerer.

– Innsatsen mot antisemittisme for perioden 2016–2021 har vært evaluert av Proba samfunnsanalyse. Evalueringen viser at tiltakene har effekt og anbefaler å videreføre innsatsen mot antisemittisme, sier Bjørnar Skjæran (Ap).

Les også: Den norske kirke har tatt et kritisk blikk på se selv for å se om deres forkynnelse kan ha bidratt til antisemittiske holdninger. 

Abonnér på Utrop for bare 75 kr i mnd

Få ukentlig GRATIS nyhetsbrev utrop.no/nyhetsbrev