Khalid Mahmood har vært folkevalgt i Oslo bystyre i 32 år og har deltatt i innvandringsdebatten gjennom flere tiår. Han meldte seg inn i Høyre i 1979 og ble første gang valgt inn i bystyret i 1984. Senere meldte han overgang til Arbeiderpartiet etter den omstridte debatten om det såkalte «innvandrerregnskapet» på 1990-tallet.
Nå mener Mahmood at norsk politikk er inne i et velkjent mønster: Når Fremskrittspartiet gjør det godt, blir innvandring igjen et dominerende tema.
– Hver gang oppslutningen om Fremskrittspartiet øker, blir innvandringen et dominerende tema i den offentlige debatten, sier Mahmood til Utrop.
Han mener dette ikke bare handler om Frp. Ifølge Mahmood begynner også andre partier å flytte seg i retning av strengere innvandringsretorikk når Frp får økt oppslutning.
Tidligere Frp-formann Carl I. Hagen (81) uttalte følgende til Aftenposten 1.mai:
– Vi er først ute. Får mye kjeft. Så går det litt tid. Og så kommer de andre diltende etter. Slik har det egentlig pågått helt frem til i dag, sier Frp-nestoren som denne helgen deltar på sitt 51. Frp-landsmøte.
Slik mener Mahmood Frp får definere både problemene og løsningen.
– De andre partiene finner unnskyldninger for å komme med forslag som skal få dem til å framstå innvandringskritiske, sier Mahmood.
Avviser at Frp «har fått rett»
Mahmood reagerer særlig på påstanden om at Fremskrittspartiet har fått rett i det partiet gjennom flere tiår har advart mot.
Han mener dette er en historieløs måte å diskutere innvandring på. Skal man vurdere om Frp har fått rett, må man også undersøke hva partiet faktisk har advart mot, mener han.
– Det dukker opp en retorikk om at Fremskrittspartiet har fått rett i det de har advart imot. Denne påstanden er den aller største feilen i måten vi diskuterer innvandringspolitikk på i Norge.
Ifølge Mahmood blir debatten ofte for overflatisk. Han mener mange hopper rett til konklusjonen om at Frp har hatt rett, uten å se på hvilke påstander partiet har fremmet gjennom historien.
– Å si at Fremskrittspartiet har fått rett i innvandringspolitikken, er en påstand med store svakheter, sier han.
Peker på gamle advarsler om arbeid
Mahmood går tilbake til 1970-tallet for å forklare hva han mener.
Den gang var en av de sentrale påstandene fra Frp-hold at innvandrere ville ta arbeid fra nordmenn. Det var, ifølge Mahmood, en effektiv frykt å spille på i en tid der arbeidslivet og innvandringen var i endring.
Men han mener utviklingen ikke har bekreftet denne advarselen.
– Til tross for de 60 årene som er gått siden de første innvandrerne kom til Norge, har vi ennå til gode å se at nordmenn er blitt fratatt arbeidet sitt, sier Mahmood.
Tvert imot mener han innvandrere har bidratt med nødvendig arbeidskraft i en rekke deler av samfunnet. Han viser blant annet til helsevesenet, eldreomsorgen, servicenæringen, finansnæringen og offentlig sektor.
For Mahmood er dette et hovedpoeng: Innvandrere er ikke bare blitt omtalt som en utfordring, men har i praksis vært med på å bære viktige samfunnsoppgaver.
Fra arbeid til språk og kultur
Da påstanden om arbeidsplassene ikke lenger hadde samme kraft, mener Mahmood at Frp flyttet debatten videre.
Neste tema ble språk. Innvandrere ville ikke lære norsk, het det. Mahmood mener også denne påstanden er blitt svekket av virkeligheten.
Han viser til generasjoner av barn og unge med innvandrerbakgrunn som i dag deltar aktivt i norsk offentlighet, utdanning, politikk, kultur og samfunnsdebatt.
– I dag ser vi at innvandrerbarn ikke bare snakker norsk, men også skriver og debatterer på språket bedre enn mange vanlige borgere av landet, sier Mahmood.
Deretter ble kultur og verdier et mer sentralt tema. Frp hevdet, ifølge Mahmood, at innvandrere truet norsk kultur og norske verdier.
Også dette avviser han.
– Den norske kulturen og de norske verdiene lever ikke bare i beste velgående, men er også blitt tilegnet av det store flertallet av innvandrere.
Mener islam ble et nytt skremmebilde
Mahmood mener Fremskrittspartiet etter hvert gjorde islam til et nytt politisk skremmebilde i innvandringsdebatten.
Han sier partiet brukte islamistisk ekstremisme, både internasjonalt og i Europa, til å gjøre islam som sådan til en trussel mot europeisk kultur og norske verdier.
Dette mener han har rammet det store flertallet av muslimer i Norge, som lever vanlige liv og er en del av det norske samfunnet.
– Det overveldende flertallet av muslimene er en del av det norske samfunnet og forholder seg til religionen på samme måte som det norske majoritetssamfunnet, sier Mahmood.
Han mener debatten ofte har vært preget av enkeltsaker som brukes til å tegne et generelt bilde av innvandrere og muslimer.
Samtidig, sier Mahmood, blir det lett glemt at den største terrorhandlingen i Norge i nyere tid ikke ble utført av en muslimsk ekstremist.
– Vi vet at den største terroren som har rammet Norge i nyere tid, ble begått av en norsk høyreekstremist.
Reagerer på Hårek Hansen-debatten
Den siste debatten, knyttet til uttalelser fra Frp-rådgiver Hårek Hansen, overrasker ikke Mahmood.
Han mener saken passer inn i et mønster han har sett over lang tid: Når Frp vokser, blir retorikken om innvandring mer løssluppen.
– Jeg har observert at med økende oppslutning om Fremskrittspartiet blir mange mer løsslupne i sin retorikk om innvandring, sier Mahmood.
Han mener dette kan handle om en intern konkurranse om å være tydeligst og hardest i innvandringsdebatten.
– Det virker som om partiet har en intern konkurranse om å framstå mest mulig innvandringskritisk for å bevare hegemoniet på temaet.
For Mahmood er Hansen-saken derfor ikke bare en enkeltsak. Den viser, mener han, hvordan grensene i debatten flyttes når innvandringskritikk gir politisk gevinst.
Kritiserer også styringspartiene
Mahmood legger likevel ikke ansvaret bare på Fremskrittspartiet.
Han mener andre partier bidrar til problemet når de forsøker å møte Frp med varianter av Frps egen retorikk. I stedet for å utfordre premissene, ender de med å bekrefte dem.
– De andre partiene legitimerer mye av Fremskrittspartiets innvandringskritiske standpunkter ved å ty til argumenter for strengere innvandringspolitikk.
Særlig retter han kritikken mot de store styringspartiene. Mahmood mener de ofte unngår den vanskelige, men nødvendige, debatten om hva innvandring faktisk har betydd for Norge.
Han tror frykten for å miste velgere gjør at partiene blir defensive.
– Det virker som om de kommer haltende etter noen av Fremskrittspartiets standpunkter for å unnslippe vanskelige perioder når Fremskrittspartiet gjør det bra på meningsmålinger.
Innvandringsdebatten aldri blir ordentlig opplyst
Konsekvensen, mener Mahmood, er at innvandringsdebatten aldri blir ordentlig opplyst. Påstander blir ikke utfordret grundig nok. Fakta kommer for sent inn. Og Frp får for stor plass til å definere hva debatten skal handle om.
– Innvandrere har bidratt betydelig
Mahmood er tydelig på at Norge er forandret av innvandringen. Men han mener spørsmålet må være hvordan landet er forandret.
For ham er svaret mer sammensatt enn det som ofte kommer frem i den politiske debatten.
Innvandrere har satt preg på Norge, men de har også bidratt til å bygge landet, sier han. Han peker på alle dem som hver dag jobber i helsevesenet, eldreomsorgen, serviceyrker, finansnæringen og offentlig forvaltning.
– La oss se de mange tusen hender tilhørende innvandrere som tar vare på omsorgen i det norske helsevesenet, i eldreomsorgen, i service- og finansnæringen og ikke minst i det offentlige apparatet.
Mahmood mener det derfor blir feil når innvandring først og fremst omtales som en belastning, en kostnad eller en demografisk utfordring.
– Det hjelper ikke å omtale innvandringen som belastning, kostnad og demografisk utfordring for å blidgjøre innvandringskritiske røster.
Vil ha en mer faktabasert debatt
Mahmood mener partiene må slutte å la Frp legge rammene for innvandringsdebatten.
Han etterlyser en politisk debatt der påstander møtes med historiske fakta, og der innvandringens utfordringer kan diskuteres uten at hele innvandrerbefolkningen gjøres til et problem.
– Fremskrittspartiet må møtes med riktige fakta og hevet hode
– Fremskrittspartiet må møtes med riktige fakta og hevet hode, sier Mahmood.
Han mener andre partier må sette sin egen dagsorden og våge å utfordre Frps virkelighetsbeskrivelse.
– Partiene må sette sin egen dagsorden og ikke la Frp legge premissene for debatten alene.
Så lenge Frp tjener politisk på innvandringskritikk, tror Mahmood ikke partiet selv vil dempe retorikken.
– Frp vil aldri sette en grense for svartmaling i denne debatten så lenge partiet får gevinst av å være innvandringskritisk, sier Khalid Mahmood.
