Foto: Utrop
En mediekritikk forfattet av Doremus Schafer for Utrop rettet søkelyset på hvordan flere norske medier omtalte en utvisningssak i påskeuken. Bare noen timer etter publiseringen gjentar både politiet og VG samme feilen.
VG skrev at en gjengkriminell var utvist fra Norge uten dom i Norge. Saken ble deretter plukket opp av NTB og videreformidlet av flere medier, blant dem NRK, TV 2, Aftenposten, Nettavisen og Politiforum.
I overskrift og ingress ble saken framstilt som historisk: For første gang skulle politiet ha utvist en utenlandsk borger fra Norge uten at personen var dømt i en norsk domstol.
Kritikken går ut på at VG ga leserne et feilaktig bilde av regelverket, skriver Schafer.
Utenlandske dommer har lenge kunnet gi utvisning
Ifølge opplysninger fra UDI som ble oversendt Utrop har det alltid vært adgang til å fatte utvisningsvedtak basert på utenlandske straffedommer, så lenge dommen er alvorlig nok og ikke ligger for langt tilbake i tid.
Dette følger også av utlendingsloven paragraf 66, som har en egen bestemmelse om utvisning på grunnlag av straffbare forhold i utlandet.
Det pekes også på at UDI i fjor fattet rundt 30 utvisningsvedtak basert på utenlandske dommer.
Schafer påpeker at det dermed blir misvisende å framstille saken som om Norge først nå har fått mulighet til å utvise utenlandske kriminelle som ikke er dømt i Norge. Feilen ga inntrykk av at regelverket fram til nå har vært langt mer mangelfullt enn det faktisk har vært, skriver Schafer.
Ny instruks ble blandet sammen med gammel adgang
Bakgrunnen for VG-saken er en ny instruks fra departementet. Instruksen presiserer at regelverket i noen tilfeller kan åpne for utvisning av EØS-borgere som ikke er straffedømt, dersom personen vurderes som en svært alvorlig kriminalitetstrussel.
Dette er ment å gjelde sjeldne tilfeller.
Poenget med instruksen er altså ikke at utenlandske dommer plutselig kan brukes som utvisningsgrunnlag. Den muligheten har eksistert fra før av. Instruksen handler om de ekstraordinære tilfellene der myndighetene mener en person utgjør en alvorlig trussel, selv uten straffedom.
Kritikken mot mediedekningen handler derfor om at forskjellen mellom disse to situasjonene ble misvisende.
Spør hvorfor ny instruks ble brukt
Saken VG omtalte gjaldt en person som ifølge avisen hadde omfattende straffehistorikk fra Sverige.
Det reiser et nytt spørsmål: Hvis personen allerede hadde utenlandske dommer, hvorfor ble ikke den etablerte adgangen til utvisning brukt?
UDI opplyser til Utrop at instruksen ikke ville blitt brukt dersom straffehistorikken alene kunne dannet grunnlag for utvisning. Årsaken kan være at forholdene ligger for langt tilbake i tid, eller at de ikke er alvorlige nok.
Samtidig viser UDI til taushetsplikten og vil ikke gå nærmere inn i den konkrete saken.
Politiet har heller ikke overfor Utrop gitt noen tydelig forklaring på hvorfor svensk straffehistorikk ikke var nok i seg selv.
Til VG har politiet uttalt at det «langt fra er sikkert» at personen ville blitt utvist uten den nye instruksen, og at saken handler om tolkning av regelverk.
Kritiserer politiets mediestrategi
Schafer skriver at det er forståelig at politiet ønsker å ta i bruk et utvidet handlingsrom, og også å formidle utad at de gjør dette for å vise handlekraft. Men det blir problematisk når media er ukritisk mikrofonstativ for bruken av helt nye instrukser, i en sak der absolutt alt tilsier at man kunne gjennomført en utvisning minst like enkelt under de gamle og etablerte reglene.
Det feilaktige bildet som disse meldingene tegner opp, av at man hittil ikke har hatt mulighet til å reagere slik selv mot dømte utenlandske kriminelle, ville jo vært en svært bekymringsfull mangel i lovverket, og noe som leserne med god grunn vil forarges over at politikerne ikke har tatt på alvor – bortsett fra at dette er altså er helt feil og i strid med de historiske realitetene, skriver han videre.
VG rettet – men feilen levde videre
Etter at Utrop påpekte feilen, rettet VG artikkelen raskt. VG varslet også NTB, som sendte ut en korreksjon til sine kunder.
Likevel har flere medier fortsatt den opprinnelige feilen liggende ute mer enn en uke senere.
Det viser hvor vanskelig det kan være å rette opp feil når de først er spredt gjennom nyhetsbyråer og republisert i flere medier.
Ber medier sjekke nyhetsbyråstoff bedre
Kritikken fra Schafer munner ut i en bredere advarsel til norske redaksjoner.
Når en sak kommer fra et nyhetsbyrå, blir den ofte publisert raskt og med få endringer. Men redaksjoner har fortsatt ansvar for å kontrollere om påstandene er plausible, særlig når saken gjelder jus, politi og innvandringspolitikk.
Ikke på noe tidspunkt i denne prosessen synes VGs journalist, VGs redaksjon, NTBs journalist, NTBs redaksjon, eller noen av de andre redaksjonene som republiserte NTB-meldingen, å ha stoppet opp og stusset over om det virkelig kan være slik at det aldrifrem til nå har inntruffet at en person som er straffedømt i utlandet blir nektet å oppholde seg i Norge og utvist på det grunnlaget, skriver Schafer.
