Foto: Illustrasjonsfoto: Utrop
- – Europa burde vite at folk som drukner har familier, drømmer og lidenskaper - 14.05.2026
- – Nav står foran en enorm utfordring - 14.05.2026
- NTBs språkpris til Yohan Shanmugaratnam - 13.05.2026
— Mange mener den kommunale delen av Nav bidrar til å dekke opp for ressursmangel i den statlige delen.
Det sier forsker Myrvold i en ny rapport om hvordan Nav håndterer integreringen av ukrainske flyktninger i Norge.
Rapporten viser at Nav-ansatte opplever et økende press på tjenestene, samtidig som mange er usikre på hvordan oppfølgingen skal videreføres når kommunenes integreringstilskudd reduseres.
— Kapasiteten i Nav til å følge opp ukrainske flyktninger er i dag i stor grad finansiert av kommunale midler knyttet til bosetting. Når disse midlene faller bort, er det uklart hvordan oppfølgingen skal videreføres, sier Myrvold.
Nav er delt mellom en statlig og en kommunal del, men flere ansatte beskriver i undersøkelsen at kommunale ansatte i praksis utfører oppgaver som egentlig ligger til staten.
En av de ansatte som deltok i undersøkelsen, advarer om konsekvensene framover:
— Situasjonen fremover vil se helt annerledes ut dersom bosettingen blir lavere og kommunale ressurser forsvinner. Da står Nav foran en enorm utfordring.
Andre brukere blir nedprioritert
Rapporten viser også at det økte arbeidet med ukrainske flyktninger påvirker andre grupper som trenger oppfølging fra Nav.
Over halvparten av respondentene mener andre brukere blir nedprioritert som følge av den økte arbeidsmengden.
— Det er et reelt dilemma som Nav-ansatte håndterer i hverdagen. Ressursene strekker ikke til for alle som har behov for oppfølging, sier Myrvold.
Voksne på arbeidsavklaringspenger og personer med sammensatte behov trekkes fram som grupper som kan bli rammet.
Kritiske til kommunene som arbeidsgivere
Rapporten peker også på utfordringer med å få kommunene til å ansette flyktninger de selv har bosatt.
Selv om mange kommuner melder om behov for arbeidskraft innen helse, omsorg og barnehage, er samarbeidet med kommunen som arbeidsgiver blant områdene Nav-ansatte er minst fornøyd med.
— Det er en utfordring at kommunene på den ene siden har behov for arbeidskraft, men på den andre siden ikke i tilstrekkelig grad benytter seg av kompetansen flyktningene faktisk har, sier Myrvold.
Stram kommuneøkonomi, språkkrav og kvalifikasjonsprinsippet trekkes fram som viktige årsaker.
Vanskelig valg mellom språk og jobb
Et annet dilemma som går igjen i rapporten, er spørsmålet om flyktninger bør raskt ut i jobb eller først få bedre norskopplæring.
Ifølge rapporten vurderer Nav-ansatte begge hensyn som like viktige.
— Et kortvarig introduksjonsprogram gir ikke alltid rom for begge deler, og det krever tett samarbeid mellom tjenestene å finne gode løsninger for den enkelte, sier Myrvold.
Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant Nav-ansatte våren 2025 og er en del av forskningsprosjektet «Integrering av ukrainske flyktninger i det norske arbeidsmarkedet (UKRINT)», ledet av NIBR.