Hjem Nyheter Nytt Få gutter søker hjelp mot negativ sosial kontroll
IMDi bekymret over skjev kjønnsfordeling i hjelpesakene:

Få gutter søker hjelp mot negativ sosial kontroll

Libe Rieber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), er bekymret for at gutter som utsettes for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i mindre grad oppsøker hjelp.
Foto: Libe Rieber-Mohn
Bare litt over én av fire personer som fikk hjelp fra IMDis mangfoldsrådgivere i fjor var gutter.
Bare litt over én av fire personer som fikk hjelp fra IMDis mangfoldsrådgivere i fjor var gutter.

Det bekymrer Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som frykter at mange gutter som lever under negativ sosial kontroll og æresrelatert press ikke blir fanget opp.

Tallene kommer frem i årsrapporten for de særskilte tjenestene mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold for 2025. I løpet av året bistod mangfoldsrådgiverne i 1101 enkeltsaker, en økning på syv prosent fra året før. Av disse gjaldt 71 prosent kvinner, mens 28 prosent gjaldt menn.

– Dette kan tyde på at gutter som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold i mindre grad oppsøker hjelp. Det er vi bekymret for konsekvensene av, sier IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn i en pressemelding.

Flere kjenner til hjelpetilbudet

IMDi har i dag 69 mangfoldsrådgivere utplassert på skoler og i voksenopplæringen over hele landet. De gir råd og veiledning til unge og voksne som opplever kontroll, tvang, trusler eller andre former for æresrelatert press.

Ifølge rapporten dreide 56 prosent av sakene seg om negativ sosial kontroll. Trusler og vold utgjorde 17 prosent av sakene, mens 13 prosent handlet om frykt for ufrivillig opphold i utlandet.

Økningen i antall saker tolkes som et tegn på at flere kjenner til tilbudet og søker hjelp.

Kan være utsatt og utøvere samtidig

Rieber-Mohn peker på at gutter ofte befinner seg i en vanskelig dobbeltrolle.

– Noen vokser opp med et konstant blikk på seg. De skal passe på andre og bære familiens ære, uten rom for egne valg eller sårbarhet, sier hun.

I enkelte familier forventes gutter å kontrollere søsken eller bidra til å opprettholde familiens normer og omdømme. Samtidig kan de selv være utsatt for kontroll, press og vold.

Dersom de bryter med familiens forventninger, kan konsekvensene bli alvorlige. Noen opplever økt kontroll, trusler eller vold, mens andre risikerer å bli sendt til utlandet mot sin vilje.

Ser kobling til kriminalitet

Mangfoldsrådgiverne rapporterer også om en bekymringsfull sammenheng mellom negativ sosial kontroll og rekruttering til kriminelle miljøer.

– Våre mangfoldsrådgivere erfarer at noen av de samme guttene som utsettes for negativ sosial kontroll, også kan bli rekruttert til kriminelle miljøer. Det understreker alvoret, og hvor viktig det er at vi fanger dem opp tidlig, sier Rieber-Mohn.

Hun mener manglende trygghet hjemme kan føre til at enkelte unge søker tilhørighet andre steder, noe som kan øke risikoen for kriminalitet, rusproblemer eller utenforskap.

Oppfordrer voksne til å reagere

IMDi understreker at det fortsatt finnes store mørketall. Antall registrerte saker viser bare hvor mange som har oppsøkt hjelp, ikke hvor mange som faktisk lever med negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold.

Rieber-Mohn oppfordrer derfor både foreldre, lærere og andre voksne til å være oppmerksomme på signaler hos ungdom.

Tegn kan være økt fravær på skolen, dårligere karakterer, sosial tilbaketrekning, sinne eller uro. Andre kan uttrykke sterk bekymring for familiens omdømme eller frykt knyttet til utenlandsreiser.

– Er du bekymret for en gutt du kjenner, ta det på alvor og be om råd. Står du i noe vanskelig selv, trenger du ikke bære det alene. Det finnes hjelp, og det nytter å si fra, sier hun.

Fakta

  • IMDi har 69 mangfoldsrådgivere på skoler og i voksenopplæringen.
  • De bistod i 1101 enkeltsaker i 2025.
  • Dette er en økning på 7 prosent sammenlignet med året før.
  • 71 prosent av sakene gjaldt kvinner, 28 prosent menn.
  • 56 prosent av sakene handlet om negativ sosial kontroll.
  • 17 prosent gjaldt trusler og vold.
  • 13 prosent gjaldt frykt for ufrivillig opphold i utlandet.