Foto: Claudio Castello
Biotek- og helsegründer Christoffer Falchenberg vil gi «remigrasjon» en plass i norsk politisk debatt. I et debattinnlegg i Subjekt, publisert lørdag, argumenterer han for at temaet må bli stuerent å diskutere.
Falchenberg avviser at han ønsker å kaste ut alle innvandrere eller muslimer. Han mener samtidig at Norge har tatt imot for mange som ikke bidrar til fellesskapet.
Høyres stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand svarer samme dag at han ønsker innstramminger, men mener ordvalget skaper problemer. I sitt svar i Subjekt etterlyser han tydelige skiller mellom tiltak som får svært ulike konsekvenser.
Strid om hvem som skal omfattes
Farahmand støtter strengere innvandringspolitikk, utvisning av kriminelle utlendinger og bedre tilrettelegging for frivillig tilbakevending. Innvendingen hans er at «remigrasjon» også brukes om langt mer omfattende inngrep i retten til å bli boende.
Han trekker særlig frem faren ved å gjøre manglende integrering til grunnlag for å miste rettigheter. Flere av menneskene som kan rammes av slike kriterier, er født i Norge og har aldri hatt et annet hjemland.
«Hvor skal de i så fall ‘remigrere’ til?» spør Farahmand. Han etterlyser klare svar på hvem tiltakene gjelder, begrunnelsen for dem og hvilket rettslig grunnlag staten har.
Fra tilbakeflytting til politisk kamprop
Remigrasjon kan bety å flytte tilbake til et land man tidligere har forlatt. Som Utrop tidligere har omtalt, har ordet vært brukt i migrasjonsforskningen om tilbakevandring, også når den skjer frivillig.
Den politiske bruken i deler av Europas ytre høyre går lenger. Der kan begrepet også omfatte mennesker med lovlig opphold og statsborgerskap, dersom de blir vurdert som utilstrekkelig integrert.
Frivillig tilbakevending finnes allerede
Økonomisk støtte til frivillig tilbakevending finnes allerede i både Norge og Sverige. Fra januar 2026 kan personer som oppfyller vilkårene i den svenske ordningen, få 350.000 svenske kroner per voksen, med et tak på 600.000 kroner for en hel husstand, ifølge Migrationsverket. ‘
Norge har også returordninger, men beløpene avhenger av blant annet målgruppe og søknadstidspunkt. I UDIs oversikt over assistert retur er den generelle støtten 15.000 norske kroner per person ved søknad før utreisefristen. Barn som reiser med familien, kan i tillegg få 10.000 kroner, altså totalt 25.000 kroner. Ordningene har ulike vilkår og målgrupper, og beløpene kan derfor ikke sammenlignes direkte.
Norgesdemokratene vil også nå personer med statsborgerskap
I Norge har Norgesdemokratene allerede gjort remigrasjon til en uttrykkelig del av politikken sin. Partiet kobler dette til innvandringsstopp og hevder at fortsatt innvandring vil føre til at den etnisk norske befolkningen blir skiftet ut.
På partiets nettside omfatter forslagene både tvangsretur av personer uten lovlig opphold og tap av statsborgerskap og utvisning for enkelte kriminelle innvandrere. Partiet vil dessuten oppfordre til og gi insentiver for frivillig retur til mennesker med oppholdstillatelse eller statsborgerskap som det mener lever i parallellsamfunn og ikke vil tilpasse seg norsk kultur og verdisyn.
Norgesdemokratene presenterer dette som en human tilbakevandringspolitikk. Forslagene viser samtidig at partiets bruk av ordet omfatter mennesker som allerede har fått rett til å bo i Norge, og ikke bare personer uten lovlig opphold.
EU avviste remigrasjonsinitiativ
På europeisk nivå har striden allerede fått konkrete følger. I juli omtalte Utrop at EU-kommisjonen nektet å registrere borgerinitiativet «Save Europe Act».
Initiativet ville blant annet stanse flere former for innvandring og få returnert lovlig bosatte ikke-europeiske borgere som arrangørene beskrev som dårlig integrert eller som en kulturell eller økonomisk byrde. Kommisjonen vurderte forslaget som diskriminerende, ifølge Utrops omtale.
EU-kommisjonen bekrefter at initiativet ble avvist fordi det stred mot EUs verdier. Ifølge kommisjonen var dette første gang et europeisk borgerinitiativ ble nektet registrering med denne begrunnelsen.
Avslaget gjaldt dette konkrete initiativet. Det var ikke et generelt forbud mot å diskutere returpolitikk eller bruke ordet remigrasjon.
Utrop har advart mot å flytte grensen for tilhørighet
I en kommentar publisert 19. august skrev ansvarlig redaktør Majoran Vivekananthan i Utrop at remigrasjon i sin radikale form flytter debatten fra hvem som skal få komme, til hvem av dem som allerede bor her, som skal få bli. Han advarte mot at et tilsynelatende nøytralt ord kan gi eldre forestillinger om utenforskap en mer akseptabel innpakning.
Han skrev om hvordan budskapet «dra tilbake dit du kommer fra» får en mer akseptabel politisk innpakning gjennom begrepet «remigrasjon».
