Foto: Stortinget
Høyres innvandringspolitiske talsperson mener enkelte småkommuner mottar statlige tilskudd til bosetting, mens andre kommuner senere må dekke sosialhjelpsutgiftene. Kritikken gjelder kommuner der flyktninger flytter videre etter de første fem årene.
– De har i praksis blitt integreringsprofitører som eksporterer sosialhjelpsmottakere etter fem år, sier Pettersen til Nettavisen, ifølge iNyheters omtale 1. november. Han mener ordningen lar enkelte kommuner tjene på bosettingen, mens utgiftene havner andre steder.
Vil sette en grense på 25 prosent
Høyre vil stanse bosetting av nye flyktninger i kommuner der innvandrerandelen overstiger 25 prosent. Ifølge Pettersen vil forslaget omfatte tolv kommuner.
Partiet vil også begrense bosettingen i kommuner med svake integreringsresultater og få jobbmuligheter. Pettersen uttrykker bekymring for at økende sosialhjelpsutgifter skal gå ut over blant annet skole og eldreomsorg.
Tilskuddet skal dekke kommunenes utgifter
Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) skal integreringstilskuddet bidra til å dekke kommunenes utgifter til bosetting og integrering. Kommunene mottar som hovedregel støtte i bosettingsåret og de fire påfølgende årene.
Pengene skal blant annet bidra til å finansiere introduksjonsprogram, boligoppfølging, arbeidstrening og sosiale tjenester. Tilskuddet utbetales uavhengig av hvor mye oppfølging den enkelte flyktningen trenger.
Staten har allerede endret fordelingen
Som Utrop omtalte 30. oktober, får flytting mellom kommuner større betydning når staten fordeler nye bosettingsplasser. Dette omtales som sekundærflytting: at en flyktning flytter fra kommunen der vedkommende først ble bosatt, til en annen kommune.
Fredrikstad og Sarpsborg er blant kommunene IMDi ikke ber om å bosette nye flyktninger i 2027. Vurderingen omfatter blant annet press på kommunale tjenester, sosialhjelpsutgifter og hensynet til å unngå at levekårsproblemer samler seg i enkelte områder.
